Hvem: Thorhild Widvey (H), kulturminister
Hvorfor: Inviterer en rekke religiøse ledere til pilgrimsvandring i helga
«Spør meg derfor ikke hvor jeg kommer fra, men hvor vi skal gå sammen».
Sitatet fra den sveitsiske professoren i islamstudier, Tariq Ramadan, ligger til grunn når kulturminister Thorhild Widvey (H) inviterer til både pilegrimsvandring og seminar denne helgen. Representanter fra ulike deler av den protestantiske kirken og Islamsk Råd, Minotenk og Den katolske kirke skal diskutere utenforskap, ytringsfrihet, ekstremisme og forsøke å bygge «en felles forståelse».
Hvorfor arrangerer du dette, Widvey?
– Jeg har hatt god kontakt med ledere for ulike religiøse samfunn i Norge, og jeg ønsker å opprettholde den dialogen. Pilegrimsvandring er basert på dialog. Jeg inviterer til dette i forbindelse med Olavsfestdagene i Trondheim, og jeg tenker det er en god mulighet til å møtes til samtale. Jeg ønsker at religiøse ledere og unge mennesker skal få samtale om ulike viktige livsssynspørsmål. Vi har alle et felles mål om å kunne leve sammen, og da trenger vi økt forståelse og kunnskap om hverandres tro og livssyn.
Hva betyr sitatet fra Ramadan for deg?
– En forutsetning for religionsfrihet er ytringsfrihet. Jo mer vi lærer og forstår om hverandres tro, jo bedre forutsetning har vi for å forstå at andre har et annet livssyn. Dette med pilegrimsreiser er viktig i mange religioner. Målet er gjerne et hellig sted, men for mange er også vandringen like viktig. Denne gangen tenker jeg at den felles reisen er det viktige, at vi blir kjent og bygger tillit.
Ønsker du at vi som samfunn skal snakke mer om religion?
– Det er for lite i det offentlige rom om disse spørsmålene. Derfor inviterer jeg til denne samtalen. Pilegrimsvandringen ender i Trondheim, og der skal vi ha en samtale der lokale politikere og ordføreren skal delta, og jeg håper mange unge mennesker vil komme.
Jonas Gahr Støre besøkte Sarons dal i forrige uke, og statsministeren sendte videohilsen dit. Er kontakten med religiøse i Norge blitt viktigere for politikere?
– Jeg har ikke fulgt så nøye med på hva den forrige regjeringen gjorde på dette feltet, men jeg har alltid vært opptatt av, og nysgjerrig på andre religioner. Hva forener oss, og hva skiller oss? Jeg har deltatt i mange internasjonale møter mellom businessfolk, der man setter viktige etiske spørsmål på agendaen. Dette savner jeg her hjemme. I kjølvannet av finanskrisen var mange businessledere internasjonalt opptatt av om vår etikk og moral hadde feilet. Jeg savner et sterkere engasjement om dette også i Norge.
Tenker du at vår etikk har feilet i kjølvannet av finanskrisen?
– Jeg tror vi alle trenger å bli mer bevisst på etiske spørsmål. Og når jeg nevner dette som et eksempel, så tenker jeg spørsmål rundt hva hensikten til de som driver business er. Som politiker og som bedriftsleder har du et ansvar for å rette søkelyset på de etiske spørsmålene, som demokratiet: Fungerer det? Hvordan skal vi hindre korrupsjon? Hvordan verner vi menneskeverdet og ytringsfriheten? Er vi så grådige at vi glemmer intensjonen med det vi gjør?
LES OGSÅ: – Må tørre å harselere med religion
Hvordan kan du som politiker sørge for dette?
– Jeg har alle livssynssamfunn i min portefølje, også Human-Etisk Forbund. Det er viktig å løfte disse temaene mer fram på dagsorden. Det er for lite interesse i media for religion. Det er gjerne kun når konfliktene oppstår at det skrives om disse spørsmålene. Jeg tenker det er viktig å ha søkelys på dette i et forebyggende perspektiv. Når jeg møter de ulike religiøse rådene der ute, så understreker de alle viktigheten av å komme sammen og respektere hverandre. Hvis vi kjenner hverandre har vi lettere for å forstå hverandre.
Følg oss på Twitter og Facebook!
Hvordan er dialogen mellom politikere og religiøse ledere i Norge?
– Jeg har en god dialog med religiøse ledere, fordi dette feltet ligger under mitt departement. Jeg har jevnlig møter med ulike grupper, og besøker samarbeidsrådene for å forstå hvordan de jobber. Målet mitt med dette er en felles samtale om hvordan religiøse ledere og vi som politikere kan skape et bedre samfunn.
Hvilket ansvar har religiøse ledere for det?
– De har en kjempestor oppgave. Alle de religiøse lederne har en viktig oppgave som rollemodeller, og i å bidra til økt forståelse og å lære oss å akseptere hverandre. På tross av skillelinjene mener jeg vi må søke en felles forståelse og finne tiltak i skjæringspunktet mellom religion og politikk. Dette må vi gjøre for å motvirke ekstremisme, at unge radikaliseres eller opplever utenforskap.
Det har vært mye snakk om balansen mellom ytringsfrihet og religionshensyn, blant annet etter angrepet mot Charlie Hebdo. Hvordan synes du vi balanserer dette i dag?
– Jeg tror vi har en relativt god balanse. Ytringsfriheten er det mest grunnleggende i samfunnet vårt. Det er åpenbart at det er en forutsetning for religionsfrihet. Vi må kunne uttrykke vår tro. Jeg opplever at min tro og frihet kan kollidere med din frihet til å tro, men det må vi lære oss å omgå dersom det blir en konflikt.
Er det mulig å omgå det da?
– Vi kan ikke la være å forsøke selv om det er vanskelig. Som politiske ledere har vi et ansvar for dette.
LES OGSÅ: Etterlyser bredt opprør