Helg

Et demokratisk støvelspark

Den italienske regjeringen må komme med kraftigere lut for å bekjempe skattesnytere og korrupsjon. Men søndagens folkeavstemning bør ikke være folkets dom over regjeringen, mener Elisabetta Cassina Wolff.

Hvem: Elisabetta Cassina Wolff, førsteamanuensis i historie ved UiO.

Hva: Folkeavstemningen i Italia søndag som kan stå om regjeringens framtid.

I morgen er det folkeavstemning i Italia om en grunnlovsreform med mål om å forenkle det politiske systemet i Italia. Hvordan ser den jevne italiener på denne?

– Jeg ser at det er veldig mye engasjement blant italienere om denne folkeavstemningen. Regjering fikk flertall for reformen i parlamentet, men ikke to tredjedelers flertall som de må ha for å endre grunnloven, og derfor legges den fram for velgerne i en folkeavstemning. Noe av debatten rundt avstemningen framstår litt vel svart-hvit, og er til tider ganske voldsom. Dette kunne vært en debatt som hadde bidratt til kunnskap om både grunnloven og det italienske systemet, men dessverre har debatten sporet av. Jeg har registrert mye billig propaganda fra begge sider. Spesielt fra nei-fronten.

Hvordan er det å være italiener i dag, etter eurokrisen?

– Det kan virke litt arrogant av en italiener som har bodd mange år i utlandet å svare på det spørsmålet, men det er klart at eurokrisen rammet Europa hardt, og italienerne var ikke noe unntak. Jeg personlig deler manges oppfatning om at den italienske regjeringen burde trappe opp tiltakene for å bekjempe skattesnytere, korrupsjon og ineffektiv statlig styring. Skattesnyteri, nepotisme og korrupsjon er dessverre et mentalitetsproblem som krever mer enn bare juridiske tiltak for å bli løst. Partiet Femstjernersbevegelsen er blitt opprettet under slagordet «ærlighet!» og for å kjøre kompromissløs motstand mot alle andre i politikken. Jeg er ikke så sikker på at denne strategien i det lange løpet vil tjene saken. Nå har vi uansett blitt bedt om å si vårt om reformen, og jeg må si at jeg har stor forakt for en rekke italienske politikere, som to ganger har stemt for denne reformen i parlamentet, men nå driver en hard kampanje mot reformen, for å øke sin egen oppslutning. Vi vet at dette er en del av det politiske spillet, politikerne skal vinne stemmer, men akkurat nå er jeg redd for at opposisjonens agenda er svært ødeleggende for landet.

Du har studert debatten om folkeavstemningen i media, spesielt i sosiale medier av faglig og personlig interesse, hvordan har den vært?

– Her har jeg registrert mye manipulert informasjon, for å ikke si ren løgn. Det er rett og slett mange falske nyheter på nettet. Et eksempel på en løgn er at denne reformen tar fra italienske statsborgere i utlandet retten til å stemme på representanter i det italienske parlamentet. Det er riktig å si at i det nye senatet vil det ikke bli representasjon for italienerne i utlandet, i og med at senatet er tenkt som et kammer for regionene. Samtidig øker relativt sett vekten på våre representanter i et annet kammer. Prøver man å argumentere mot denne type løgner med fakta, kan man bli møtt med usaklig argumentasjon og personlige angrep. Det er det ingen grunn til. Det finnes gode argumenter både for og imot reformen, som er helt legitimt å fronte, på en saklig måte.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Så oppsummert; hvordan vil du si debatten har vært?

– Debatten rundt grunnloven kunne vært en fantastisk anledning til nettopp å praktisere demokratiet, men en stor tabbe ble gjort av statsministeren som åpnet debatten ved å karakterisere den som et politisk valg, og ved true med å gå av om han ikke fikk flertall for reformen blant folket. Ja, det er helt riktig at regjeringen ble stablet på beina for å reformere grunnloven, men når statsminister Matteo Renzi kobler seg selv til reformen, blir det helt feil. Det er ikke en avstemming for eller imot regjeringens arbeid.

Med å true med å gå av har dette likevel blitt en mulighet for folk til å si hva de mener om regjeringen, og mange ser ut til å være misfornøyde. Hva handler misnøyen om?

– Den manglende evnen til å løse arbeidsledigheten, til å hjelpe familier som lever i fattigdom, og til å møte andre store utfordringer i samfunnet. Andre igjen er fornøyd med regjeringen og mener de har gjort det de kunne ut ifra omstendighetene.

Les også: Italia truer med ny krise

Mer fra: Helg