– Utgangspunktet var at handlingen skulle skje på et romskip – og det skulle være gøy

– Det handler altså om mannskapet på et romskip, i en fjern galakse, som arbeider med å sanke inn dårlige vaner og resirkulere dem. Her går livet sin vante gang - og vensnene om bord har stort sett et byråkratisk forhold til sine omgivelser og oppgaver. De  har det helt OK, det vil si til det plutselig en dag dukker opp et fremmedlegeme - et ukjent levende vesen - i sankeluka. Da bryter det ut full panikk, og vi får være med på hvordan de løser problemene dette medfører. Noe mer kan jeg nesten ikke avsløre, folk får komme og se selv, sier Andrea Vik, medprodusent og regissør for årets sommerteater med Elvekompaniet.

Hun var også med på å starte kompaniet, i 2013, sammen med Renate Reinsve, Stine Bergo, Marthe Berg Reffhaug og Ingvild Schade. Et skikkelig teatertilbud, i et ellers sommerstille Drammen, var nemlig noe de hadde savnet i  sin egen oppvekst.

Siden har gjengen, som består av profesjonelle scenekunstnere fra Buskerud, stått bak totalt åtte produksjoner. Den mest omfattende var deres første sommerteater "Byen under bakken", som ble vist i teltet i parken to somre på rad.

(F.v.:) Hans N. Røine, som spiller romskipets daglige leder, og Benedikte K. Sandberg, som er skipets kaptein, får uante problemer når de må hanskes med et fremmedlegeme - langt ute i en fjern galakse. Foto: Lucas Leonardo Ibanez-Fæhn

Vifter og godvilje

– Så var det egentlig meningen å sette opp "Månelandslaget" allerede i fjor sommer, men - for å gjøre en lang historie kort - førte praktiske årsaker til at vi først fikk det til i år. Grunnen til at vi kaller det en romskipskomedie er rett og slett fordi hele utgangspunktet for oppsetningen var at alt skulle skje i et romskip - og at det skulle være gøy. Det skulle få folk til å le - og ikke være moraliserende. Om noen finner en moral er det en bonus.  Også skulle det være med musikk og sanger, forklarer Vik.

Etter fire forestillinger kan hun fortelle om svært godt besøk, til tross for at de første dagene ble preget av svært høye temperaturer. Men ved hjelp av vifter og godvilje lot det seg likevel gjennomføre.

– Belegget har nok vært på mellom 50 og 90 prosent hver gang, og det synes vi er veldig bra - for det er mange seter i teltet. Vi jobber med å finne ut hvilke sommeruker som er de beste for oss, hva slags markedsføring - til hvilke målgrupper som gir best besøk og så videre - for dette er et prosjekt i stadig utvikling. På sosiale medier har forresten oppslutningen vært helt enorm.

Det ukjente vesenet, eller fremmedlegemet, spilles av selveste juleskurken - Håkon T. Nielsen. Foto: Lucas Leonardo Ibanez-Fæhn

En hyperprosess

Om ikke tropevarme og et ferierende publikum skulle være utfordrende nok, har Elvekompaniet til alt overmål bare hatt 17 prøvedager på seg til å få forestillingen opp og stå. Både Vik og medprodusent/skuespiller Benedikte Karine Sandberg ser flere fordeler ved en slik prosess - selv om det er et stunt man neppe orker flere ganger årlig.

–  Som skuespiller ser jeg i hvert fall at det gjør at alle i kompaniet får et veldig eierskap til produksjonen - og føler ansvar for produktet. Det kan bli tungt innimellom, men man setter seg likevel aldri helt ned. Skal det funke må man hele tiden være på tilbudssida, og alle må bidra hele tiden - med både sine gode og dårlige forslag. Det gir en veldig lidenskap, engasjement og drive, mener Sandberg, som til daglig jobber frilans som skuespiller.

Fra sitt regisperspektiv synes Vik den korte prøvetiden fungerer for sommerteateret - så lenge rammene er klare.

– Jeg og Mina Stokke hadde utarbeidet et grovmanus, mens Eirik Røland hadde skrevet musikken. Når også kostymene, ved Stine Bergo var klare - og det samme gjaldt scenografikonseptet - kunne vi virkelig gå løs på å jobbe innhold, humor og detaljer i disse 17 dagene. Likevel skjønner jeg ikke helt at vi får det til. Det er jo utmattende - med både doble og triple økter - men man må bare gutse, for det finnes ikke noe alternativ. Vi blir da også en veldig sammenspleiset gjeng, som kjenner hverandre ut og inn etter en slik hyperprosess. Vi er ikke ansatte i et kompani - vi er kompaniet, sier Vik - som understreker at de 17 dagene tross alt er mye mer morsomme enn utmattende.

Regissør Andrea Vik beskrives som maskineriet bak årets forestilling i parken. Foto: Thomas Andersen

Fortsatt sjansen

Både Sandberg og Vik jobber jevnt og trutt gjennom hele året for å få på plass alt som skal til for å stable en forestilling som dette på beina. Blant annet går mye tid til planlegging og skriving av søknader - og Sandberg får ikke fullrost for den innsatsen hun gjør.

– Det er Andrea som er selve maskineriet her. Dette hadde ikke blitt til uten henne.

Nå håper de to på rekordbesøk under kveldens og morgendagens forestilling.

– Og det kommer jo til å ta helt av i disse siste forestillingene. Nå er det jo ikke engang "50 grader" i teltet lenger, ler Vik - som opplyser om at det fortsatt er ledige billetter å få tak i.

De kan du blant annet få tak i via kompaniets hjemmeside www.elvekompaniet.no

(F.v.:) Olivier Mukuta, Stian Isaksen, Inga Ibsdotter Lilleaas, Iselin Doret Brandt Bestvold, Benedikte K. Sandberg, Hans N. Røine og Ragnhild Gravem er alle profesjonelle buskerudskuespillere, som ellers i året jobber helt andre steder i inn- og utland. Om sommeren bruker de av sin egen ferie for å lage sommerteater i Drammen - med Elvekompaniet. Foto: Lucas Leonardo Ibanez-Fæhn