Graham Bells første pling i Drammen

Mye taler for at «hello» er det mest brukte kalleordet internasjonalt. Så hvem brukte ordet først? Første mann ut var Thomas Alva Edison, amerikaneren som oppfant fonografen i 1877. Men hvem brukte det første gang her - i Drammen?

Med stor sannsynlighet var det selveste Alexander Graham Bell, telefonens oppfinner. Graham Bell? Her i Drammen? Det må være en tidlig aprilspøk! Men, joda, Graham Bell v a r virkelig her i byen i august 1880 og demonstrerte bruken av sin oppfinnelse, telefonen. (Oppfunnet 1876) Det skjedde i Børsen, der nysgjerrige og skeptiske drammensere hadde samlet seg for å se mannen og høre og se oppfinnelsen hans. Det var der og da at ordet hallo (hello) falt for første gang i vår by! I følge Drammen Byleksikon var det etter å ha hørt den første telefonsamtalen, at rittmester Jacob Borch uttalte: «Ja, mine herrer, det er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri!».

Rittmesteren skulle bare ha visst, nå når enhver snørrunge har en mobil, ipod, ipad og hva de nå heter, alle disse duppedittene. Kommunikasjonsmulightene er nesten uten grenser i dagens samfunn.

Og når vi først snakker om ord: Telefon, hva kommer det av? Tele har vi fra gresk; fjern og fon, phone; stemme.

«Fjernstemme».

En nølte ikke her i byen. I 1881, ble det anlagt telefonlinje mellom Drammen og Mjøndalen tilsluttet 90 abonnenter. Hvem sto bak? Konsesjon ble gitt til «International Bell Telephone Co». Drammen var like i hælene på Kristiania, de første i Norge! Telefonsentralen lå i Øvre Strandgate. (To steder i tur og orden: Wilsongården og sorenskriver Gløersen gård). I 1889 overtok «Drammen Telefonaktieselskab» Bells konsesjon. Lå abonnenten mindre enn150 meter fra Bragernes Torv, kostet abonnementet 100 kr. Lå du lengre borte fra torvet, kostet det i tillegg kr 10 pr. år for hver 500 meter. Fra 1890 anla Drammens Oplands Telefonselskab linjer til Kongsberg, Hønefoss, oppover i Hallingdal, Sande, Svelvik og etterhvert til Kristiania. For dem som opplevde de første årene etter krigen, minner dette om «ståltrådradioen» som formidlet egenproduserte radioprogram, tjuvlånte NRK program og formidlet telefonsamtaler lokalt (Hønefoss).

Men 25 år før alt dette ble det opprettet elektronisk kommunikasjon, telegrafen. Første telegraflinje i Norge ble lagt mellom Christiania og Drammen og videre til Holmestrand og marinebasen Horten. En viktig militær sambandslinje, ferdig 1855. Systemet ble oppfunnet og patentert av amerikaneren Samuel Morse og tatt i bruk 1844. Morse utviklet et eget alfabet, «Morsealfabetet», der de latinske bokstavene var gjort om til prikker og streker. (Mest kjent er nødsignalet SOS: tre prikker, tre streker, tre prikker). Jernbanen hadde eget telegrafsystem av sikkerhetsgrunner. - Kongsberg fikk telegraf 1857, smalsporet jernbane 1871, normalspor 1909.

Før disse elektroniske kommunikasjonsmidlene, fantes et mekanisk system: den optiske telegraf. Den ble på folkemunne kalt «klaffetelegrafen». Det bestod av jernplater satt opp på et stativ, i en mast, på en høyde ute ved kysten. Platene kunne stilles i forskjellige posisjoner etter et kodesystem. Ved hjelp av kikkert kunne en ved neste «telegrafstasjon» se hvilke posisjoner platene var satt i. Så sendte en meldingen videre. Det gikk meget raskt: på 20 minutter kunne en sende en melding 200 km. I Stavern er bevart en slik stasjon. I Norge ble dette systemet brukt under Napoleonskrigene og den engelske blokaden tidlig på 1800-tallet, siden forfalt det.

Når vi først ser tilbake i historien, har vel de fleste hørt om varde-brenningen som varslet ufred i landet. Dette varslingssystemet har tradisjoner flere tusen år tilbake. Vardene ble også kalt veter. Varde-brenningen har satt spor etter seg i stedsnavn, Vardåsen, Vettakollen osv.

Men tilbake til vår egen tid:

Italieneren Marconi og tyskeren Braun ble tildelt Nobelprisen i fysikk 1909 for eksperimenter med radiokommunikasjon. Her til lands foregikk trådløs elektronisk kommunikasjon for første gang 12. februar 1920. Det var Forsvarsdepartementets nye radiostasjon på Akershus Festning som ble tatt i bruk. Den nye, trådløse kommunikasjonen var mellom Festningen og marinestasjonen på Horten.

Den 17. april 1923 ble en «trådløs, høyttalende telefon» vist og demonstrert i Drammens tekniske forening. Det var første gang i byens historie. De mange og svært interesserte tilhørerne fikk blant annet høre konserter fra Glasgow, et under i den tid.

Men samtidig som dette møtet ble holdt, sendte en amatør-senderstasjon like i nærheten ut musikk. Sendingen ble oppfattet, men at det var to ungdommer i tenårene som sto bak, visste svært få. De to gutta var Birger Holth (15) og Gunnar Bergstrand (18) De bygget en 20 Watts radiosender, bølgelengde 345 meter, men laget på bestilling også radioappareter som ble solgt til publikum. Første sending gikk på lufta 11. januar 1924. Innholdet var opplesninger, trekkspillmusikk; Drammen Sangforening og Drammen Jazzklubb bidro. Jazzklubben besto av middelskolegutter, skolekamerater av Birger og Gunnar.

Tidssignalet ble laget slik: en gutt ble sendt ned på hjørnet til urmakeren for å få riktig tid. Når tiden var inne, løp tidbringeren opp til studioet (gutterommet) og ropte «Slå vekk!» Selve signalet fikk de ved å slå med en spiker på en jernlest.

Selvbygde radioappareter ble lyst ut for salg: «En rekke 3-lampers mottagere, hvormed man kan høre de fleste europeiske stasjoner utmerket godt med høytaler, lages på bestilling. - Holth junior og Bergstrand».

Gutta tjente gode penger. En dag inntekten hadde vært særskilt bra, satt fabrikanten og tellet penger i skoletimen. Læreren opptaget at eleven satt med neven full av hundrekronersedler. Det var mystisk - hvordan kunne en guttunge ha så mange penger mellom hendene? Det ble ringt hjem og faren svarte at han ikke kunne forhindre at gutten tjente penger!

Drammen radio - Norges første piratradio? - fikk kort levetid, kom til å være på lufta ikke fullt to måneder. Drammens Tidende meldte i slutten av februar 1924:

«Drammen radio konfiskert. Telegrafstyret latterliggjør sig - Som det vil være byens radiointeresserte kjent, har Drammen en tid hatt sin egen senderstasjon. - Nå er det imidlertid stopp på dette, for Telegrafverket har høytidelig grepet inn og knepet den arme synder, som nå skal stå til rette for sine gjerninger». - I spalten «Dag til dag»: «Drammens politi har i dag 22. februar 1924 fått anmodning fra Telegrafvesenet om å stoppe Drammens radio, da staten ifølge loven er eneberettiget til å sende trådløse meddelelser».

Slik endte Norges første kringkaster sin korte, men interessante virksomhet.

I ettertid spør vi: Hva har en ikke fått til her i Drammen?