På sykehuset i Kyiv ligger en nordmann, og det har han gjort siden 18. juli. Hver dag får han to flasker intravenøst med væske han ikke helt hva er. I tillegg til det får han tre til fire sprøyter og noen tabletter daglig. Selv om helsepersonell snakker lite engelsk mener han selv at han får god hjelp av personalet på sykehuset.
Det var 18. juli da norske Kim Patrik Hunsdal, fra Asker, gikk rett i et russisk bakholdsangrep.
Han er en del av et kompani med fremmedkrigere, bestående av rundt 80 menn og tre kvinner.
Denne gruppen ble dannet i slutten av juni og utplassert til Øst-Ukraina for å bremse den russiske fremrykningen, under ledelse av en ukrainsk sjef ved navn Ruslan, ifølge Global News.
Hunsdal forteller at han husker at de gikk ned en dal, der landsbyen Hryhorivka var på den ene siden og elven på den andre.
– Da så vi en tank rulle mot oss. Lagene foran fant dekning, men det siste laget fant ikke det. Da startet det verste jeg har vært med på. Russerne fyrte med alt de hadde. Det var snikskyttere, artilleri, stridsvogner som skjøt mot oss, alt på en gang, forteller han.
Mistet fire venner
Emile-Antoine Roy-Sirois (31), fra Montreal, ble drept sammen med Luke Lucyszyn og Bryan Young. Begge de var amerikanere. Svensk Edvard Selander Patrignani mistet også livet sitt. Mennene var en del av en internasjonal bataljon innenfor Territorial Defense of the Armed Forces of Ukraine. Samme bataljon Hunsdal er en del av.
Det eksploderte bomber tre meter fra han. Hunsdal fikk en alvorlig hjernerystelse, og siden da har han vært på sykehuset i Kyiv.
– De første dagene var helt forferdelige. Jeg ringte mine nærmeste første dagen, og igjen neste dag fordi jeg ikke klarte å huske om jeg hadde snakket med dem, forteller han.
Han mistet mye av utstyret sitt under angrepet, da avdelingen hans måtte trekke seg ut av Lysytsjansk i hast som siste ukrainske avdeling der.
Hunsdal sier at han får god oppfølging på sykehuset, men innholdet på medisinene kjenner han ikke til, fordi mye har vært tåkete lenge og han klarer ikke å konsentrerer seg helt.
– Behandlingen hjelper jo, men de som jobber her snakker lite engelsk, så det er vanskelig å forstå helt hvilken medisiner jeg får og hva de sier. De har også lite medisinsk-utstyr til å behandle meg, sier han og peker på at han har vondt i hodet ofte og de smertestillende han får hjelper ikke.
[ Forskere mener Russlands økonomi er lammet av sanksjoner ]
Startet innsamling
En venninne av han opprettet en spleis for å hjelpe han, den valgte Sparebank1 å avslutte. Spleis er en digital norsk pengeinnsamlingstjeneste som er utviklet av Sparebank1.
– Jeg er en som ikke klarer å spørre om hjelp. Venninnen min tok selv initiativ til det. Jeg synes at det er veldig trist at Sparebank1 gjør dette. Disse pengene skulle kun gå til de grunnleggende ting som jeg trenger, slik som medisiner, militærutstyr og mat. Alt går til formålet, sier han og legger til at han ikke blir rik av dette.
Hjemme i Norge jobber han som rørlegger, og tjener greit med penger.
– Jeg dro ned fordi jeg klarte ikke å se andre mennesker i en slik forferdelig situasjon. Om jeg kunne bidra med noe som helst ville jeg gjøre det, sier han.
Han dro i slutten av mars, og da til grensen i Polen og hjalp til der det var behov.
Hunsdal sier at målet fortsatt er det samme og hjelpe folk i nød. Selv om han har hatt en nær død opplevelse, er han ikke skremt.
– Det er noe rart med det, når du drar ned og ser og opplever det du gjør, så begynner man å akseptere situasjonen, samtidig som du prøver å holde motet oppe, sier han.
Hunsdal har ikke hatt noe form for militær trening, utenom førstegangstjenesten i Norge. Han har nå fått en ukes fri for å komme seg litt, men den vurderer han ikke å ta siden han ikke har penger til å bli boende i Kyiv.
– Jeg drar nok til basen og henger med gutta der, sier han til slutt.
[ Samlet inn 90.000 kroner. Nå stiller ukrainsk fotballag i Norway Cup ]
– Moralen må komme først
Arnstein Tranøy som fungerer som talsmann for de som opprettet spleisen, mener at det er helt forferdelig at Sparebank1 har valgt å avslutte spleisen.
– Det er helt idioti, det Sparebank1 holder på med, sier han.
Han er også aktiv i Facebook gruppen Norsk Ukrainastøtte. En gruppe som ofte starter innsamlinger for Ukraina.
Begrunnelsen Sparebank1 har kommet med er at Spleis ikke tillater innsamlinger der det legges til rette for at enkeltpersoner kan reise ned til krigsområder for å potensielt delta i kamphandlinger. Dette tok de en prinsipiell beslutning på i mars i år, i krigens tidlige fase, da det ble opprettet flere spleiser til dette formålet. Dette er også grunnen til at denne aktuelle spleisen er stoppet.
Tranøy mener at denne retningslinjen stoppet flere fra å dra som ikke hadde noe i Ukraina å gjøre som soldat, men Hunsdal har jo vist at han var rett mann, selv om han kun hadde førstegangstjeneste. Og nå er situasjonen annerledes ifølge han.
– Her er det snakk om en person som har satt sitt liv i fare for å hjelpe andre mennesker i nød, og han ligger såret der allerede. Her må de legge bort det prinsipielle, og sette moralen over det, sier han og legger til:
– Han har sett sine fire venner dø og vært med på ting som kommer til å forfølge han videre i livet. Derfor er det uhyre viktig at han får støtte og hjelp fra de som vil hjelpe han.
[ Zelenskyj sier Ukraina vil svare på alle russiske angrep ]
– Støtter ikke krig
På spørsmålet om situasjonen er annerledes nå fordi Hunsdal allerede er der, sier daglig leder i Spleis, Bjørn Kjetil Hellestræ, at Spleis står helt fritt til å bestemme hvilke typer innsamlinger som aksepteres, uavhengig av formålet for innsamlingen. Dette står også i deres vilkår, og de står fast ved at de ikke tillater spleiser til de som ønsker å krige.
Spleisen som ble opprettet pågikk en stund og fikk samlet inn rundt 4000 kroner der målet var 10.000 kroner.
– Hvis spleisen ikke var godkjent ifølge deres retningslinjer, hvorfor lot dere den pågå en stund før dere slettet den?
– Spleis bygger på redelighet og gjensidig tillit, og lar dermed alle spleiser starte etter at de er opprettet. Vi har imidlertid interne rutiner og går gjennom alle spleiser manuelt etter at de er startet, for godkjenning. Normalt vil dette bli gjort samme dag eller dagen etterpå, men kan i enkelte tilfeller ta lengre tid som kan skyldes sakens kompleksitet, stor pågang eller lavere bemanning i helger og ferier, forteller han.
Hellestræ forteller at de tar kontakt med innsamler i tilfeller der det er uklart hva innsamlingen skal gå til.
– I dette tilfellet var det ikke nødvendig å ta kontakt med innsamler, da spleisen gikk til et formål vi ikke tillater. Innsamler fikk imidlertid en begrunnelse av oss på hvorfor spleisen hadde blitt stoppet, da vi stoppet den, forteller han.
