– Jeg fikk beskjed fra politiet om at det ikke nyttet å anmelde min tidligere kjæreste, og det nytter heller ikke å få et besøksforbud, for da ville han vite hvor jeg holdt meg skjult, sier Helene Guåker.

– Da jeg fikk beskjeden følte jeg meg maktesløs, i dag føler jeg meg rasende. Politiet skulle ha gjort noe, mener hun.

Guåker forteller at hun var i begynnelsen av 20-årene da kjæresten utførte fysisk, psykisk og seksuell vold mot henne.

– Da ekskjæresten min slo meg første gang, følte jeg en nesten absurd form for lettelse. Jeg hadde vært så redd for at det skulle skje, og visste at det bare var et spørsmål om tid. Ventetiden var egentlig det verste. Tiden like etter et sinneutbrudd var fin. Det var løfter og utallige bønner om tilgivelse. Og jeg tilga. Så var det bare å gå rundt på glasskår til neste gang. Slik gikk dagene. Dagene ble til måneder. Måneder ble til år, foreller Guåker.

Å plutselig møte på gjerningspersonen i sin lokale matbutikk kan virke retraumatiserende.

—  Helene Guåker.

Det tok tre år før hun fikk satt en stopper for det, uten noen hjelp fra politiet eller andre. Selv om hun klarte å finne et skjulested, klarte hun aldri å bli kvitt eksen.

– Han satt fast i hodet mitt. Redselen i meg ga ikke slipp. Jeg kikket meg bak ryggen hvor enn jeg gikk. Jeg turte ikke lenger å gå ut når det var mørkt.

Redselen satt fast i kroppen i form av muskelsmerter. Hun fikk også diagnose Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Jeg har brukt mange år på å bli Helene igjen. Det er feil å si at jeg er blitt Helene igjen, for jeg er blitt en ny versjon med disse erfaringene. Det er liten vits i å dvele ved hvilken versjon jeg ville vært uten. Men man skal ikke trenge å gjøre seg disse erfaringene.

Kan plutselig møte dem på butikken

Nå vil partiet Høyre å styrke rettighetene til voldsofre, og har foreslått for Stortinget et slags automatisk system som skal varsle voldsofre når gjerningspersonen er på permisjon eller blir løslatt.

Fra før av sier loven for gjennomføring av straff at fornærmede eller etterlatte skal få kjennskap til tidspunkt for permisjon, dersom det er av betydning. Det betyr at loven åpner for skjønn. Med andre ord at rettssystemet i Norge bestemmer om en slik varsling har betydning for voldsofre, og dermed avgjør om offeret skal bli varslet eller ikke.

– I dag er det slik at voldsofre kan risikere å ikke få beskjed om at gjerningspersonen er ute på permisjon, sier Sandra Bruflot, stortingsrepresentant for Høyre Buskerud.

Selv om Guåker aldri anmeldte eksen, er hun glad for at mange tar opp denne kampen og får sin gjerningsperson dømt. Hun tror også Høyres forslag vil gi flere offer en trygghet.

– Redselen er vanskelig å bli kvitt, og dette forslaget er det minste et voldsoffer kan kreve av rettssystemet i Norge. Å plutselig møte gjerningspersonen i sin lokale matbutikk kan virke retraumatiserende, sier hun.

[ Myten om «en ekte voldtekt» ]

Foreslår inngripende tiltak

Høyre foreslår også at bruken av omvendt voldsalarm bør økes. Omvendt voldsalarm innebærer at den voldsdømte må bære en elektronisk fotlenke som utløser en alarm hos politiets operasjonssentral dersom hen bryter forbudssonen.

Terskelen for å ta i bruk omvendt voldsalarm er for høy, viser en studie utført i 2020.

Evalueringen viser at få saker og en høy terskel for bruk av omvendt voldsalarm gjør at den så langt må sies å ha hatt liten betydning som beskyttelsestiltak.

Derfor foreslår Høyre nå å innføre en omvendt voldsalarm også ved brudd på et besøksforbud.

Det er flere som mener at dette er et inngripende tiltak. Til det svare Bruflot slik:

– Mange av de som har blitt utsatt for vold og overgrep lever med voldsalarm i dag. Å leve på hemmelig adresse, ha et liv med angst og traumer fra vold er også veldig inngripende. Mange får et begrenset liv på grunn av det. Her må ansvaret flyttes til gjerningspersonen som har forårsaket dette.

[ Vold i hjemmet: Dobbelt så mange henvendelser i fjor ]

Mange drap

Ane Fossum, daglig leder i Krisesentersekretariatet, som er en paraplyorganisasjon for krisesentrene, er enig med Høyre.

– Selv om både omvendt voldsalarm og varsling til voldsofre er en del av systemet, er ikke de to tiltakene brukt i praksis. Om praksisen hadde fulgt med så hadde vi nok reddet mange liv, mener hun.

Bare hittil i år har politiet i Norge etterforsket åtte drapssaker med ni ofre. To av dem var menn og sju kvinner.

– Vi sitter her og smykker oss med at rettssystemet vårt funker, men vi hører for ofte fra voldsutsatte at dette er ikke riktig. Flere av dem peker på at det ordentlige marerittet begynner i møte med politiet og rettssystemet, sier hun.

---

Drapssaker i Norge 2022

Hittil i år har politiet her i landet startet etterforskning av åtte drapssaker med ni ofre – to menn og sju kvinner.

Januar

• 1. januar: 28 år gamle Kjetil Andre Østhus blir knivdrept utendørs i Haugesund i forbindelse med oppskyting av nyttårsraketter. En 20 år gammel brite og en 23 år gammel nordmann siktes for medvirkning til drap. Det skal ikke ha vært noen forbindelse mellom den drepte og de siktede.
• 8. januar: Den 69 år gamle svenske kvinnen Sukanya Banglek blir funnet død i en bolig i Lier i Viken fylke. En norsk mann i 40-årene er siktet for drap. De to skal ha kjent hverandre fra før.

Mars

• 1. mars: Lisa Iren Karlsen (40) blir funnet død i en bolig i Grue i Innlandet fylke. En 29 år gammel mann er siktet for drap. Den siktede og den døde var kjærester. Ti dager etter drapet erkjenner den siktede straffskyld for drap. Ifølge obduksjonsrapporten døde kvinnen av knivskader.
• 4. mars: En mann i 50-årene blir alvorlig skadd i en knivhendelse i parkeringshuset til kjøpesenteret Vestsiden i Loddefjord i Bergen. Han blir fraktet til sykehus, hvor han dør av skadene. Mannens sønn i 30-årene blir pågrepet på stedet. Mannen er siktet for drap på faren og for kroppsskade på farens kone, også hun er i 50-årene.
• 21. mars: En kvinne i slutten av 30-årene blir funnet død i en leilighet i Rugveien på Manglerud i Oslo. Kvinnens mann, som meldte fra om dødsfallet, blir pågrepet og er siktet for drap. Paret hadde barn sammen.
• 28. mars: Najah Alsharaa (42) og datteren Khadijeh Saed (20) dør kort tid etter at de ankommer sykehus etter en voldshendelse i Kristiansand. Kvinnenes ektemann og far, en mann i 50-årene, siktes for drap. Alle de involverte er av syrisk opprinnelse, og datteren var norsk statsborger.

April

• 4. april: En kvinne blir ved midnatt funnet død i en bolig i Bærum. En mann som var involvert i en trafikkulykke i Lier i Sørøst politidistrikt noe tidligere, er siktet for drap.
• 5. april: En kvinne dør av omfattende skader etter å ha blitt funnet av ambulansepersonell i en bolig i Noresund i Krødsherad i Viken fylke. Det var kvinnens samboer, en mann i 30-årene, som ringte politiet like over midnatt. Han er siktet for drap.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen