Nyheter

– På tide å gi de evnerike skoleelevene et løft

Samarbeidspartiene i Drammen ønsker egen strategi for å ivareta de klokeste hodene.

Timo Nicolaisen ble leder i Drammen Venstre 3.12.2018. FOTO: KENNETH LIA SOLBERG

– Det handler om at alle skal løftes i skolen, og da kreves det også tilrettelegging for de mest evnerike, sier Timo Nikolaisen.

Drammenseren er Viken Unge Venstres ungdomskandidat til Stortingsvalget neste år, og svært engasjert i skolepolitikk. Nikolaisen synes det er bekymringsfullt at flere forskere mener at mange av de aller mest evnerike elevene ofte sliter på skolen, eller rett  og slett ender med å droppe ut, fordi de ikke blir utfordret, kjeder seg mye og gjerne føler seg utenfor og annerledes. Mange blir også mobbet.

Både Danmark og Sverige har spesialpedagogiske programmer for begavede barn, og i Australia, USA og Tyskland har man egne utdanninger og opplæringsmodeller for denne elevgruppen. Men det er ingen tradisjon for dette i Norge.

Les også: Full strid rundt støtte til Portåsen: museet mener de får kutt – politikerne at de får mer

Ikke det samme som å være skoleflink

En av de få som har forsket på dette feltet her i landet er Jørgen Smedsrud, ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hans doktorgradavhandling handler om hvordan matematisk evnerike elever opplever skolesystemet i Norge.

Han mener så mange som  en tredel av dem som dropper ut av videregående skole kan tilhøre de evnerike, men dette er basert på tall fra utenlandsk forskning.

Smedsrud presiserer også, i et intervju med forskning.no at dette ikke handler om de mest skoleflinke. Det dreier seg mer om å ha kognitive evner forut for sin alder - og kreative  og nye løsninger kjente problemstillinger. På den annen side er gjerne de mest karaktersterke elevene de beste til å gjøre som de blir bedt om og til å repetere stoff de skal lære, men dette er ikke det samme som å ha svært høy IQ - eller evne til å tilegne seg mer kompleks kunnskap enn sine jevnladrende.

–  De evnerike elevene utfordrer og stiller veldig mange spørsmål, og kan i enkelte tilfeller oppleves som slitsomme. Med manglende stimulering og utfordringer kan de utvikle det vi opplever som problematferd i klasserommet. Det er aldri vondt ment, men de kan ofte havne i klinsj med både lærere og medelever, og mange får aldri anledning til å prestere ut fra sitt høye potensial, sier Smedsrud.

Venstre i Drammen har nå fått med seg resten av posisjonen på å legge til et verbalpunkt til økonomiplanen for 2021 til 2024, om at: «Rådmannen bes lage en sak for hovedutvalget med mål om utarbeidelse av en strategi for understøtting av den faglige utviklingen til evnerike elever i Drammensskolen».

Dette er noe man allerede har etablert i enkelte norske kommuner og byer - som Stavanger og Bærum.

Les også: Enige om budsjett: dette vil flertallet gjøre

Mennesker er forskjellige

– Men hvordan finner man fram til de spesielt evnerike?

–  Det er stor uenighet om hva man skal kalle disse elevene, og ikke minst, hvordan man skal gjenkjenne dem. Det  er likevel egentlig ikke så forskjellig fra problemstillingen man sitter med når det handler om å finne fram til de svakeste elevene. Vi kan se til hvordan andre har valgt å gjøre dette, men i første instans er uansett det viktigste å anerkjenne at denne gruppen også fortjener oppmerksomhet og tilrettelegging, og å få utarbeidet en veileder for hvordan dette kan gjøres, sier Nikolaisen.

– Professor Ella Maria Cosmovici Idsøe, ved Naturfagsenteret, mener de mest evnerike elevene utgjør 10 - 15 prosent av det totale elevantallet, og at de blir diskriminert. I et intervju med uio.no sier hun at dette har med Janteloven å gjøre. Er du enig i det?

–  Jeg vil ikke tillegge Janteloven så mye vekt her, men det har vist seg vanskelig - her i Norge - å tilrettelegge for de flinkeste. Jeg mener dette handler mer om at mennesker er forskjellige - og at ikke alle lærer på samme måte og til samme tid. Det har i lang tid blitt satt inn tiltak for de svakeste, men når forskningen viser at også de flinkeste sliter er det på tide at vi også tar dette på alvor. De trenger en annerledes tilrettelegging enn at de bare får flere oppgaver eller flyttes en klasse opp. I første omgang er dette heller ikke særlig ressurskrevende,  i og med at vi bare ønsker å få utarbeidet en strategi.

Nikolaisen medgir likevel at tiltaket vil kunne kreve flere - og mer spesialutdannede - lærere over tid. Han forventer uansett ikke noen store motreaksjoner fra opposisjonspartiene.

Les også: Drammens teater – scener fra et liv