Kommunalsjef for forebyggende tjenester i Drammen, Siri Sørensen, la onsdag fram en orientering for oppvekstutvalget i kommunen om barnevernsreformen som trer i kraft i 2022.
Målet med reformen er blant annet å jobbe mer med forebygging, effektivisering av barnevernet og et likere tilbud over hele landet.
Kritisk for Drammen?
Ordninga innebærer også at kommunene må finansiere mer selv - trolig vil blant annet egenandeler økes.
En av de viktigste endringene er at tilskuddene til kommunenes barnevern skal bli universelt. Det vil si at det blir likt for hele landet, trolig basert på innbyggertall. I dag får blant annet kommuner med store sosioøkonomiske utfordringer ekstra midler. Drammen er en av dem.
– Det får alarmklokkene til å blinke litt. Drammen har fått høyere tilskudd på grunn av dette. Vi har 16 ansatte som finansieres gjennom dette ekstratilskuddet. Når det skal gjøres om, bekymrer det oss, sa hun til utvalget.
De 16 er ansatte fordelt på alle de tre gamle kommunene - Drammen, Svelvik, Nedre Eiker - men som nå alle er en del av drammensbarnevernet, siden kommunene er slått sammen.
LES OGSÅ: Kommunen vil dele barnevernet i to i prøveprosjekt: – For viktig til å eksperimentere med
Frykter masseoppsigelser
Flere av politikerne uttrykte bekymring for dette, blant annet Frps Lavrans Kierulf og Aps Gard Hofsvang. Sistnevnte spurte:
– Forstår jeg deg slik at det ligger an til masseoppsigelser?
– Vi kan ikke ta sorgene på forskudd. En kommune må alltid ha forsvarlig barnevern. Det er spenning rundt hvordan den totale overføringen til kommunen blir med den nye finansieringsmodellen. De endelige beregningene vet vi ikke, sa Sørensen. Gard spurte videre:
– Men vi har manko på midler av 16 ansatte? Og de stillingene må det eventuelt tas inndekking for andre steder i budjsettet?
Sørensen svarte bekreftende på dette.
Usikkert
Det som er usikkert er altså om regjeringa kompenserer noe for bortfallet av ekstratilskuddet gjennom det vanlige rammetilskuddet til kommunene.
Det vet man ikke ennå. Man vet heller ikke nøyaktig hvordan den nye tilskuddsordninga vil beregnes.
Hovedlinjene i reformen vil legges fram til våren, men kommunen er allerede i gang med å forberede seg blant annet på mer utstrakt samarbeid mellom etater, ifølge Sørensen.
Frie inntekter
I en e-post kommenterer barne- og familiedepartementet den nye finansieringsordninga slik:
«Fra 2022 legges det opp til at midlene som har vært øremerket stillinger i det kommunale barnevernet innlemmes i kommunenes frie inntekter. Dermed vil fordelingen av midlene ta utgangspunkt i kriteriene i kostnadsnøkkelen for barnevern. Gjeldende kriterier er innbyggere i alderen 0-22 år, barn i alderen 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt.
Sosioøkonomiske faktorer vil altså tillegges vekt, selv om disse vil kunne være noe annerledes enn i fordelingen gjort av fylkesmennene. Fordelingen vil ta utgangspunkt i objektive kriterier for kostnadsbehov og ikke enkeltvise analyser av situasjonen i den enkelte barnevernstjeneste/kommune.
Ved alle saker som gjelder innlemming av øremerkede tilskudd i kommunerammen, vil det oppstå noen fordelingseffekter på enkeltkommunenivå, selv om den samlede ressursinngangen på nasjonalt nivå er uendret.»
