– Høyres aktivitetskrav er en mistillitserklæring til de Nav-ansatte

– Det er mange og vidt forskjellige grunner til at folk er nødt til å søke om sosialhjelp fra Nav, og jeg støtter de Nav-ansatte i at det ikke er ok å pålegge alle sosialhjelpsmottakere en aktivitetsplikt. Det er ikke ok i det hele tatt, sier Ingunn Strand Johansen, fylkesleder for Fellesorganisasjonen (FO) i Viken.

Hun er også vararepresentant for partiet Rødt i Drammen kommunestyre, og varamedlem av hovedutvalget for tekniske tjenester, men understreker at hun her uttaler seg som FO-leder.

Siden FO er fagforeningen og profesjonsforbundet for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, kjenner Johansen godt til hvordan Høyres ønske om aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere har blitt møtt av de Nav-ansatte med sosialfaglig bakgrunn.

Det er de som gjerne jobber med de mest utsatte gruppene.

– De er ikke med på dette tellekantsystemet, der alt handler om å presse flest mulig gjennom saksbehandlingen på kortest mulig tid. Relasjonsskapende arbeid tar tid, for det handler blant annet om å bygge opp folk og gi dem troen på seg selv. Man må godta at slike prosesser tar tid, og må tilpasses hver enkelt. Høyres generelle aktivitetskrav fratar folk muligheten til å gjøre en god jobb, tordner Johansen.

I Dagsavisen Fremtiden 18. september fortalte ME-syke Jane Solheim og Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen om hvor nedverdigende det føles når arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil pålegge alle som mottar sosialhjelp en aktivitetsplikt. De synes det virker som om høyrepolitikerne tror folk ikke har en inntekt fordi de er late.

Nå har kommunene stått fritt til å stille vilkår om aktivitet i en årrekke, men i 2017 ble aktivitetskravet innført for alle sosialhjelpsmottakere under 30 år.

Regjeringen mener ordningen har hjulpet fordi antallet unge på sosialhjelp har sunket, men forskerne er i tvil om hvorvidt de faktisk er ute i jobb eller utdanning - eller om de blir forsørget av familien. Nå vil Høyre utvide ordningen til å gjelde alle på sosialhjelp, uansett alder.

Les også: Byavisa Drammen konkurs: Åtte ansatte mister jobben

Fratas all sikkerhet

Johansen har fulgt utviklingen i Nav nøye, helt siden Nav-reformen ble iverksatt i 2006 - og daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) gikk rundt og snakket om «én dør inn».

– Totalt sett har det stadig blitt færre ansatte med sosialfaglig utdanning,  og de som er får stadig mindre mulighet til å bedrive sosialt arbeid. Det var en gang Nav-ansatte hadde tid til å være med brukerne ut på arbeidsplassen, følge opp bedriftene som tok dem inn - og til å skreddersy tiltak og krav ut fra individuelle hensyn. Nå skal de bare taste folk videre gjennom datasystemet.

Fagforeningslederen mener aktivitetskravet bidrar ytterligere til å undergrave yrkesstoltheten til mennesker som har gått flere år på høyskole, for å kunne hjelpe folk som er i en vanskelig situasjon.

– Et pålegg om Aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere er som en mistillitserklæring til de Nav-ansatte.

Johansen beskriver situasjonen som alvorlig, og lover at FO kommer til å gå dette nærmere etter i sømmene. Hun synes også det er svært spesielt at Høyre vil pålegge de Nav-ansatte enda flere oppgaver nå, mens koronapandemien fortsatt herjer og opprydningen etter den såkalte trygdeskandalen enda ikke er ferdigstilt.

– Mange av dagens sosialhjelpsmottakere er folk som har mistet arbeidsavklaringspengene (AAP), på grunn av regjeringens innstramming av makstid, og brått står helt uten inntekt. For å få sosialhjelp har de måttet selge hus og hjem, og nå skal de også kunne miste den lille sosialstønaden de får – hvis de ikke møter opp på jobbsøkerkurs eller noe lignende hver dag? Vi snakker om voksne folk, ofte med veldig mange år i arbeidslivet bak seg. Det er skammelig at man vil frata mennesker all form for sikkerhet på denne måten.

Ingunn Strand Johansen mener det hele koker ned til menneskesyn, og frykter konsekvensene når mer og mer av det sosialfaglige aspektet forvitrer. Når man ikke lenger ser hvem menneskene bak statistikkene egentlig er, eller hvilke krav og tiltak som kan tjene den enkelte.

Les også: – Sentrum står foran flere år med store voksesmerter

Lise Christoffersen (i midten) Foto: Silje Sjursen Skiphamn

Usikre resultater 

Stortingsrepresentant og tidligere drammensordfører Lise Christoffersen (Ap) er helt enig i at dette er et spørsmål om menneskesyn.

– Høyre-sida styres av en absurd oppfatning om at alle er ute etter å sko seg på velferdssystemet vårt. Slik er det ikke. Jeg aldri møtt noen som ikke gladelig ville ha byttet ut en tilværelse som syk og arbeidsufør - med å være frisk og arbeidsfør. Også tror visst Høyre at folk som har mye - eller mer enn mye - motiveres av å få enda mer, mens de som har lite - eller mindre enn lite - motiveres av å få enda mindre.

Christoffersen sier det ikke stemmer at Ap er imot all form for aktivitetsplikt, de har faktisk praktisert det før, men da som mer av en rettighet for den enkelte bruker - til meningsfylt aktivitet - for dem det det kunne hjelpe. Hun mener Solbergs regjering derimot bruker ordningen som pisk, ved at brukerne kan miste ytelser hvis de ikke møter opp.

– Dette føyer seg inn i det som har skjedd med folk på AAP. Da vi styrte var gjeldende rundskriv for Nav at AAP skulle tilstås så lenge som nødvendig. Om folk ikke var ferdig avklart i helsevesen eller Nav, så skulle AAP videreføres. Dagens regjering endret rundskrivet allerede i 2016, før Stortinget vedtok innstramminger.

Christoffersen er heller ikke med på at det er aktivitetsplikten for alle under 30 som har ført til en nedgang i antallet unge sosialhjelpsmottakere, slik Nav-leder i Drammen Katrine Christiansen hevdet i Dagsavisen Fremtiden.

– Hva vet Nav-lederen om det? Hvem er egentlig de som har sluttet å motta sosialhjelp – og hva lever de av nå? Det har vi ikke tall på.

Christoffersen synes det er bra at Nav-lederen presiserte at de ikke vil sette vilkår som ikke brukerne er i stand til å utføre, men ser uansett ikke behovet for nye nasjonale bestemmelser - siden kommunene allerede kan stille vilkår.

– Dette kan derfor ikke oppfattes som noe annet enn en enda en innstramming, fastslår Lise Christoffersen.

Les også: Grethe har bodd midt i trafikkstøy i ti år. Vegvesenet nekter å gjøre noe med det

– Krav er å bry seg

– Dette er på ingen måte mistillit til Nav-ansatte.  Tvert om. Vi er heldige i Norge som har så mange flinke folk i Nav, som går på jobb hver dag for å hjelpe andre ut av vanskelige situasjoner og inn i arbeid, sier Kristin Ørmen Johnsen (H), stortingsrepresentant fra Drammen og leder av familie- og kulturkomiteen.

Kristin Ørmen Johnsen er ikke i tvil om at det er positivt å innføre aktivitetsplikt for alle som lever på sosialhjelp. Foto: Katrine Strøm.

Hun mener et utvidet aktivitetskrav handler om to ting:

– Det å stille krav er å bry seg - og å se mennesket. Man skal ikke bli glemt. Dessuten er det ingen tvil om at arbeid eller andre former for aktivitet ofte er den beste medisinen mot utenforskap.

Johnsen er heller ikke enig i at det er noen tvil om resultatene av å innføre aktivitetsplikt for unge - det vil si under 30 år - som lever på sosialhjelp.

– Tallene er ganske klare på at dette har hatt en god effekt. Derfor ønsker Høyre å utvide plikten til å gjelde alle. Det betyr rett og slett at vi skal ha krav og forventning om at de skal møte opp til aktivitet hver hverdag. Så må det selvsagt tilpasses hvilken type aktivitet det blir plikt om, det kan også være utdanning eller trening.

Les også: Torsdag- og lørdagsjobb på 1980-tallet