Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) hevdet på Facebook at Sp kunne lastes for den høye godtgjørelsen, etter at Dagsavisen skrev om den gunstige arbeidsavtalen til den nye konsernsjefen i Vygruppen, Gro Bakstad.
Vedum omtalte hennes godtgjørelse som «galskap» i samme artikkel.
Les også: Her er jernbanereform-millionærene
– Da styrte Senterpartiet
– Det både Vedum og Dagsavisen «glemmer» er at lønnsnivået stammer fra tiden da ny NSB-sjef ble ansatt i 2011, skriver Solvik-Olsen på Facebook.
Han henviser med det til Geir Isaksen, som fratrådte som konsernsjef tidligere i høst.
– Da styrte Senterpartiet samferdselssektoren. Og da mente Senterpartiet dette var helt greit og hadde ingen problemer med å forsvare det, fortsetter Solvik-Olsen.
I 2011 var Magnhild Meltveit Kleppa samferdselsminister for Sp i Jens Stoltenbergs andre rødgrønne regjering. Dagsavisen har ikke lykkes med å komme i kontakt med Kleppa, for mulige kommentarer om ansettelsen av Isaksen.
Les også: Lønnsgalopp for jernbanedirektørene (+)
600.000 kroner mer
Isaksen fikk en samlet godtgjørelse på over 5,2 millioner kroner i fjor. Av det utgjorde grunnlønna nær 4 millioner kroner. I tillegg kom over 1 million kroner i bonus og 186.000 kroner i «andre ytelser», ifølge Vygruppens årsregnskap for 2019.
Det var en god del mer enn hva Isaksen kunne forvente å få da han ble ansatt for drøyt ni år siden.
– Fastlønn på 3,2 millioner, i tillegg til bonusordning og pensjon som vil kunne utgjøre cirka 4,6 millioner i året, opplyste Isaksen til VG i juni 2011, da han ble spurt om hvor mye han ville få i lønn som ny konsernsjef i NSB.
Isaksen fikk dermed om lag 600.000 kroner mer i fjor enn det han maksimalt kunne få da han ble ansatt.
For flere detaljer om Isaksens startlønn, se nederst i denne saken.
Les også: Reform gjør rik
– Lønningene har skutt i været
– Jeg er helt enig i at lønnsnivået fremstår som urimelig høyt, skriver Solvik-Olsen videre på Facebook.
– Men når media skal drive «kritisk journalistikk» så skader det ikke om de bestreber å fortelle hele bildet. Saken med Vedum fremstår som pyromanen som klager på at folk fyrer i peisen. Det blir bare tåpelig, fortsetter Solvik-Olsen.
Trygve Slagsvold Vedum føler seg ikke truffet av kritikken, tvert imot slår han hardt tilbake.
– Ketil Solvik-Olsen prøver å si fra seg ansvaret, konstaterer Vedum.
– Økningen i lederlønningene er noe som har skjedd over tid, men jernbanereformen til Solvik-Olsen har både ført til at lønningene har skutt i været og at antallet direktører i jernbanesektoren har eksplodert.
– Hvorfor gjorde han ikke noe?
En rapport fra De Facto gir Vedum rett i det. Av den går det fram av siden jernbanereformen ble iverksatt i 2017 «har antallet direktører i toppledelsen for jernbaneselskapene blitt doblet, og utgiftene til lønn til disse er tredoblet, fra cirka 30-35 millioner kroner per år, til 100-110 millioner kroner per år».
– Hvis Solvik-Olsen synes lønnsnivået framstår som urimelig høyt, hvorfor gjorde han da ikke noe med det i sin tid som samferdselsminister?
– Frp, som har styrt samferdselspolitikken fram til ganske nylig, burde jo ha gjort noe med lederlønningene hvis de er enige i at de er for høye, påpeker Vedum.
Frp styrte i over seks år
– Det er jo ingen naturlov som tilsier at arbeidsfolk skal få det dårligere, mens ledere får det bedre med stadig høyere lønninger, fortsetter Vedum.
Ketil Solvik-Olsen var samferdselsminister fra 16. oktober 2013 til 31. august 2018, ifølge Wikipedia.
Han ble etterfulgt av partifellen Jon Georg Dale som var samferdselsminister fram til 24. januar i år.
Frp styrte dermed Samferdselsdepartementet, og med det også jernbanesektoren, i godt over seks år.
Nåværende samferdselsminister, Knut Arild Hareide (KrF), har uttalt at han forventer moderasjon i jernbanesektoren framover «når det gjeld leiarløner.»
Isaksens avtale
Her er betingelsene som Geir Isaksen fikk da han ble ansatt som konsernsjef i NSB i 2011, ifølge Vygruppen:
* Fastlønn: 3.200.000 kroner.
* Bonusordning: Maksimalt fire månedslønner.
* Pensjon: Deltakelse i selskapets kollektive ordning samt egen innskuddsordning (årlig innskudd på 30 prosent av differansen mellom 12G og fastlønn).
* Retrettåpning: Mulighet for overgang til rådgiverstilling i selskapet etter fylte 64 år, hvis han eller selskapet ønsket det.
Isaksen informerte styret i Vy mot slutten av 2019 at han ønsket å gå over i en slik rådgiverstilling, og siden 20. september i år har han jobbet som det.
Isaksen mottar 80 prosent av fastlønna han hadde som konsernsjef i 2019 for denne jobben. Det er i tråd med ansettelsesavtalen fra 2011, får Dagsavisen opplyst.