Fra high fashion til redesign i Drammen

«Høyre arm og venstre bein til Pia Myrvold» ble Katarina Grønmyr kalt, i Vibeke Knoop Rachlines bok fra 1997 – om nordmenn i Paris.

I to år jobbet den Esmod-utdannede jenta fra Langevåg på Vestlandet for den norske designeren, som gjorde suksess i verdens fremste fashion-by midt på 90-tallet.

– Det var høydepunktet i min fashion-karriere. Pia er så fri og gjør akkurat det hun har lyst til. Hun holdt for eksempel gjerne møtene sine på nattklubber og restauranter. En salig blanding av lange dager, jobb og fest. Helt genialt, så lenge du er ung og barnløs, fastslår Grønmyr.

Sammen med sin franske samboer Calixte har hun i dag sønnene Olav (15) og Sigurd (7).

– Har du sett barna våre eller? Det er så morsomt. Samboeren min er liten, rund og svart og jeg er høy og tynn og veldig hvit, mens ungene – selv om det er sju år mellom dem – er helt prikk like, ler Grønmyr.

Sterk søknad

I Paris var hun også innom motehuset Chanel, i to uker.

– Det var helt forferdelig. Stort sett hentet jeg kaffe og konstruerte bukser, bukser og atter bukser. Jeg mistrivdes veldig, og hadde jeg ikke sagt opp selv hadde jeg sikkert fått sparken.

Etter å ha jobbet frilans en periode, og som kunsthåndverker, med ekstrajobber ved siden av, søkte Grønmyr på Kunsthøgskolen i Oslo. Hun kom ikke inn.

Så fikk hun høre om Fretex redesign – og skjønte at dette kunne være sjansen hun hadde ventet på.

– Jeg gikk til klessorteringen deres – og fikk tak i noen brukte gensere av god kvalitet. De snudde jeg 90 grader, slik at man fikk et trangt erme rundt magen – mens den delen man vanligvis har rundt midten ble et veldig vidt erme. Jeg fikk solgt inn 10 av dem til Norway Designs, for tusen kroner stykket. Så tok jeg bilde av dem i butikken, med en utpris på 2.500, og sendte det til Fretex.

Med denne søknaden ble Katarina Grønmyr prosjektleder.

Hektisk uke

Siden den gang har hun klekket ut mange smarte redesign-produkter. I lokalene i Kobbervikdalen i Drammen er gjerne 10 – 15 mennesker på attføring i sving med å lage toalettmapper, pennaler, vesker og myntpunger av gamle skinnjakker. Av gamle bokpermer lages notisbøker, postkort og bagasjelapper – mens gardiner og duker blir til alt fra knelange skjørt til kjøkkenhåndklær. Avlagte pledd får nytt liv som handlenett, tøfler og trekk til varmeflasker.

– Det er en stor utfordring for oss å få dette til å lønne seg. Det blir for små kvanta, og krever mye jobb. Når alle materialene vi bruker er forskjellige – blir også produksjonsmetodene forskjellige. Min oppgave nå er å finne løsninger som gjør at vi kan få opp volumet.

Grønmyr sukker – og titter ned på en liten haug med utstansede kongler, stjerner, sirkler og hjerter. Også disse er laget av gamle bokpermer. Med pålimt til/fra-lapp på baksiden skal de først fungere som kort på julegavene og deretter som unik juletrepynt. En genial og mindre arbeidskrevende idé. Nylig bestilte Mester Grønn en stor leveranse.

– Jo da, men så blir jo også prisene deretter. Problemet er at vi skal ha 12.000 klare innen 1. oktober. Vi er ikke i nærheten av å være ferdige, så her blir det dugnad hele neste uke, forklarer designeren.

Smartere forbruk

Siden Fretex og Grønmyr for alvor gikk inn for redesign i 2005, har mange smarte produkter blitt utprøvd. Visst er mange positive til den mer eksklusive redesign-linjen fra Fretex, som gjenkjennes ved en liten, gullfarget merkelapp, men det har likevel ikke ført til det helt store salget.

– Nå tror jeg derimot tida begynner å bli moden. Nylig så jeg tips for å gi nytt liv til en gammel kjole på melkekartonger. Sånt opptar mange flere i dag, og det gir muligheter.

Etter en omorganisering i Fretex – har de nå et uttalt mål om å satse mer på miljø, i tillegg til å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet.

Grønmyr er nå redesignleder i Fretex Miljø AS, og full av ambisjoner.

– Det handler rett og slett om å se restverdien i ting. Selv om de verken er nye, moderne eller hele kan oftest noe av det brukes. Dess lengre levetid en ting eller et plagg får, dess mer reduseres miljøkostnaden. Dette er også i tråd med FNs bærekraftsmål. Med støtte fra Oslofjordfondet forsker nå Østfoldforskning på hvor miljøvennlig gjenbruk og redesign egentlig er. Dette skal være klart til neste år. I mellomtiden har vi tatt i bruk et helt nytt designverktøy som hjelper oss å gjøre smartere valg, ved at det regner ut kostnaden for hver minste bit med materiale vi bruker i et produkt. Sånn er det ikke mange designere som jobber.

Ta styringen

Grønmyr brenner for at redesign skal nå flere – for størst mulig effekt. Men der Fretex begrenses av økonomiske rammer – gjelder ikke det samme for hver enkelt av oss. Derfor vil designeren gjerne dele på kunnskapen. Første mulighet er under Økouka i Buskerud – 25. og 27. september.

– Når du gjør om på egne, gamle klær har du gjerne også en emosjonell tilknytning til materialene. Det er noe du ikke har lyst til å kaste. Og det er så frigjørende å skjønne hvordan ting er satt sammen. Du er ikke bare et forbruker-offer lenger, men tar mer styring selv. Og plaggene du lager blir virkelig unike. Det er noe helt spesielt ved det å sitte og sprette opp sømmene - i for eksempel en gammel topp, snu litt på delene – og sy det sammen igjen. Og guri! Ble det sånn? Kult! Det funker for meg i hvert fall.