Fant masse plastbiter i plantejord fra Lindum

Kunstneren og miljøforkjemperen bosatt på Galleberg i Sande ble sjokkert da hun fylte opp plantekassene i hagen med nyinnkjøpt plantejord fra Lindum gjenvinningsstasjon i Drammen. For blandet inn i jorda, som blant annet var basert på kompost av matavfall, fant Holm masse små plastbiter.

Hun tok kontakt med Lindum, for å finne ut av hvordan dette kunne ha seg. Dermed troppet Lindums markedsansvarlige for jord og kompost, Tom Inge Hole, opp i Gunillas hage.

– Dette skyldes at vi brukte matavfall i komposten som ble blandet inn i gartnerjorda i fjor, men dette gjør vi ikke lenger. Det inneholdt for mye plast, metall og glass, forteller Hole.

Forbedring

Han understreker at matavfallet de tidligere komposterte kom fra både innbyggere og næringdrivende i mange kommuner, og ikke bare Drammen.

– Uansett kan de aller fleste bli flinkere til å sortere avfallet for gjenvinning.

Marianne Holen, kommunikasjonssjef ved Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD), forteller at alt matavfall fra innbyggere i drammensregionen i dag går til biogassproduksjon ved Den magiske fabrikken utenfor Tønsberg. Restmassen brukes til en flytende biogjødsel, som selges til lokale bønder i Vestfold.

Selv om Holen er enig i at det alltid er rom for forbedringer når det gjelder kildesortering i de tusen hjem, opplyser hun at folk i drammensregionen slett ikke er noen sinker.

– De siste tallene viser at nesten 92 prosent av innholdet i matavfallet er riktig sortert, mens kun 1,7 prosent av det som har kommet feil er plast som kunne gått til gjenvinning.

Poseløs søppel

Ved Lindum er de nå igang med en plan for også å nyttegjøre seg av restene som blir igjen etter at matavfallet er brukt til både biogass- og biogjødselproduksjon.

Disse restene er nemlig supert meitemarkfór. Når marken har spist seg gjennom det organiske avfallet, etterlater de seg en form for kompost som skal være spesielt nyttig - såkalt vermikompost. På Lindums nettsider kalles det kompostenes «rolls royce».

– Men også her er vi helt avhengige av at folk sorterer nøye. Plastrester, som brytes ned til mikroplast, ønsker ingen å spre utover. Det er også et problem at det ofte kommer med små biter av plastposene matavfallet kastes i, påpeker Hole.

For å unngå hele plastproblemet skulle han helst sett at man brukte bøtter med lokk til matavfallet - og så tømte det rett i en egen søppeldunk.

– Da må man nok i så fall forhøre seg med publikum først. Posene som brukes nå er svært funksjonelle ved at de gjør det enkelt for folk å sortere - og de er enkle å fjerne fra biogassanlegget. Jeg tror de er det beste alternativet vi har per i dag. De er ikke såkalt nedbrytbare - for det betyr bare at plasten brytes ned fortere, men det er fortsatt plast. Det beste vi kan gjøre med plasten er fortsatt å levere den til gjenvinning, konstaterer Marianne Holen.