Har flere kirker enn butikker

Av Tom Oddby, byarkivar

Med byens største areal og minste befolkning bak seg er Skoger byens eneste bygd, samt bydelen med flere kirker enn butikker.

Skoger bydel er Drammens største i utstrekning – faktisk nesten fire ganger så stor som den nest største bydelen, men har færrest innbyggere, rundt 3.000. Den strekker seg innover fra Andorsruds dype skoger helt ned mot Galleberg, tar med seg Bjørnerudkroken mot Sandegrensa, følger partiet mellom Drammensfjorden og E18 fra Tuft opp mot Kobbervikdalen, og over Gjerpenkollen ned mot Mælen, Skjeldrum og Svingen. Midt i bygda finner vi Drammens eldste bygning, middelalderklenodiet gamle Skoger kirke. Et par kilometer mot nordøst møter den nye kirken oss i krysset der bygdas fire gjennomfartsveier – Jarlsbergveien, Unelsrudlina, Gundesølina og Fjellsveien, møtes.

Navnet Skoger kommer, i motsetning til de fleste andre bydeler, ikke fra en gård. Navnet kommer av at bygda fra middelalderen nærmest fremsto som en sammenhengende skogstrekning, og ble da skrevet Skogar. Senere har man brukt navn som Skogabygd, Schouger og Skouger. Navnet har i dag først og fremst betydning som en bydel i Drammen, med utstrakt bygdepreg, landbruksarealer og store skogsområder. Visste du at bydelen inntil for kort tid siden ikke hadde butikker? Selv om det i dag finnes en dagligvarebutikk på Eik, så er det til Konnerud mange må dra for å handle.

Frem til 1964 var Skoger betegnelsen på den nordligste kommunen i Vestfold, og omfattet en rekke områder ned mot Drammensfjorden og Drammenselva: Åskollen, Danvik, Strømsgodset, Konnerud, Gulskogen, Rødskog, Pukerud, Austad og Fjell. Noen av bydelens innbyggere føler seg nok fortsatt mer som skogerbøringer enn som drammensere. Flytting av et stedsskilt i 2001 vakte sterke reaksjoner, da en rekke skogerbøringer «over natta» ble Konnerud-beboere. I tillegg mistet Skoger status som «tettsted» i 2013, men uten at det vakte sterke reaksjoner.

Sentralt i Skogerbygda stod jernbanelinja, Skoger stasjon og Skoger meieri og handelsforening. Flyfotografiet fra 1959 viser området slik mange husker det, med den vesle stasjonsbygningen noen meter unna Sørlandske Hovedvei og meieriet på andre siden av jernbanelinja. Skoger fikk egen jernbanestasjon i 1881, i forbindelse med at Grevskapsbanen – eller Jarlsbergbanen som den også ble kalt, åpnet på strekningen Larvik–Drammen. Persontrafikken ble lagt ned i 1973, og i 1989 ble stasjonsbygningen revet.

Skoger meieri ble etablert i 1885, men slått sammen med Skoger meieribolag på 1920-tallet. Senere ble alle meieriene i Drammensdistriktet slått sammen, og Drammen meieri i Austadgata var fortsettelsen av det meieriet vi ser på bildet. Der hvor meieriet, stasjonsbygningene og gården med låvebygningen ligger, går i dag Vestfoldbanens dobbeltspor og E18. Den toetasjes eneboligen som skimtes til venstre for meieriet bærer navnet Fagertun og står der fortsatt, med støyskjermen mot E18 som nærmeste nabo.

Sørlandske Hovedvei gikk gjennom bygda, og det er mange som i løpet av årenes løp har passert Skoger på denne veien. Da bilsalget ble frigitt tidlig på 1960-tallet ble det svært populært å dra på biltur til Sørlandet, og med barna i baksetet og bagasjen på taket bar det nedover Sørlandske. På flyfotografiet av Skoger stasjon ser vi flere slike feriepakkede biler. Et par kilometer lengre opp lå for øvrig legendariske Sagatun kafé, et naturlig stoppested for mange bilister.

Kirkebygningene har alltid preget Skoger. På storgården Østre Hanevolds grunn ligger Skoger gamle kirke, «Hanavals kirkja i Skogarbygd», sannsynligvis bygget på begynnelsen av 1200-tallet. Beliggenheten er typisk for mange norske middelalderkirker – på en høyde, godt synlig i landskapet – og den gamle pilgrimsleden til Oslo og videre mot Trondheim går rett forbi kirken. Skoger nye kirke ble innviet i 1885, og ligger på grunnen til gården Ingvaldsåsen. Vi ser både gården og kirken på flyfotografiet fra 1958, samt at vi skimter prestegården bak treklyngen langs Jarlsbergveien. Bak jordene på Ingvaldsåsen gård ser vi også deler av den gamle idrettsplassen. Som mye annet i bydelen har det ikke skjedd store forandringer rundt kirken fra da til nå, bortsett fra noen flere hus her og der. Utenfor høyre bildekant ligger Skogvang forsamlingslokale, et sentralt samlingspunkt i bygda siden 1910, samt bygningen som huset Ingvaldsåsen skole fra 1895 til nedleggelsen i 1963.

Skole ble etablert i Skoger allerede i 1747, men da som omgangsskole. De første faste skolene ble etablert rundt 1850, og ble lagt til Eikhaugen og Flaaten. Eikhaugen var i drift til begynnelsen av 1960-tallet, da ble elevene overflyttet til Skoger skole, sammen med elevene fra Ingvaldsåsen. Flaaten skole ble slått sammen med skolen på Skallestad i 1935, og alle elevene ble da overført til den nybygde Vestbygda skole. Flyfotografiet av Vestbygda er tatt vinteren 1959, og som vi ser er skolen mye mindre enn dagens skole. Men bortsett fra litt mer bebyggelse i Svingen er det heller ikke mye som har endret seg i denne delen av Skoger.

Fra Svingen gikk den gamle bygdeveien inn til Andorsrud, vi kan så vidt skimte begynnelsen av veien på bildet av Vestbygda skole. Fra Andorsrud går det en rekke skogsbilveier inn mot nabokommunene, og der Selvik Bruk besitter nærmere 65 000 mål med jord- og skogbrukseiendommer. Skal vi tro sagnet så hersket småkongen Andor her i eldre tider, og var den som skal ha ryddet Andorsrud. Sagnet forteller også at han fant en stor sølvskatt, som fortsatt skal befinne seg et sted i Skoger. Om du ikke finner sølvskatten, så er i hvert fall den gamle bygdeborgen i området verdt et besøk. Du finner den 10-15 minutters gange fra Andorsrud, ved det tjernet som heter Løken. God tur!