– Det er et skjema- og pestvelde som veldig fort kan ødelegge barn

I begynnelsen av mars lanseres boka «Kritiske blikk på skolen» på Z-forlag i Oslo. Boka er en artikkelsamling, og en av dem som har vært med som bidragsyter, er Unni Helland, som har levd og åndet for skolen siden hun som 18-åring startet som lærervikar i 1967.

– Mitt bidrag handler om det å arbeide på en skole med stort mangfold: om hva jeg har lært etter 44 år på Fjell skole, og hva jeg opplever som det viktige i lærerrollen. Det handler kort sagt om at vi ikke kan telle alt som teller. I tillegg til å formidle kunnskaper til våre elever, må vi også inneha og gi videre refleksjonskompetanse, relasjonskompetanse og nærværskompetanse, sier Helland til Dagsavisen Fremtiden.

Fokus på Identitet

– Jeg skriver også om hvor viktig det er å synliggjøre både likheter og ulikheter, og jeg belyser ønsket identitetsutvikling med to viktige ord: identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse. Så tar jeg opp skole-hjem-samarbeid, og hvor viktig hvor viktig det er å ha trygge relasjoner mellom skole og hjem, forteller Helland.

Hun understreker viktigheten av at lærere våger å ta tak i saker som også kan være ubehagelige.

– Det er viktig at lærere ikke lider av berøringsangst og hensynsbetennelse. Man må tørre å gå inn i vanskelige områder, konstaterer hun.

– Skjema- og pestvelde

Et av de mest problematiske trekkene ved den norske skolen i dag, er målstyring etter new public management-prinsippene, mener Helland bestemt.

– Det er et skjema- og pestvelde som veldig fort kan ødelegge barn, som hindrer læreglede og den indre motivasjonen som er drivkraften for læring, slår hun fast.

– Jeg er livredd for det jeg ser av stressindikatorer. Barnepsykiateren Trond Diseth har vist at stress gjør barn syke, og at det er langt flere nå som får stresslidelser enn tidligere, legger hun til.

Samtidig som Helland mener flere ting har gått feil i den norske skolen, synes hun den kollegiale delen blitt bedre.

– Jeg synes det har blitt et tettere kollegasamarbeid i dag. Det betyr at vi har mulighet til å gjøre hverandre gode. Det var mer privatpraksis med lukkede dører tidligere. Det at vi kan inspirere hverandre, er et stort pluss, sier hun.

Tar opp mobbing

Drammenser og tidligere toppbyråkrat i Kunnskapsdepartementet Ole Briseid og Hellands ektefelle og tidligere rektor på Fjell skole, Jan Moen, bidrar også med artikler i den skolekritiske boka.

– Artikkelen min er basert på at jeg jobbet på en skole i fjor, hvor det var en gruppe med 3–4 elever som hersket og bestemte på det klassetrinnet. På skolen gjorde jeg intervjuer med alle elevene, og i den sammenhengen fikk jeg fram elevenes stemme: hva flertallet og hva alle elevene mente. Mobbing er skambelagt. Normen er at du skal ha venner, du skal lykkes bra, du skal ikke være et offer. Og så går ting under radaren fordi du ikke sier noe. Man må forebygge, avdekke og avhjelpe, og av de tre er avdekkingen det vanskeligste, sier Moen.