Herr Hellashytta

Karl Erik Solberg (76) har hatt de fleste verv i IF Hellas, inkludert de sju årene som leder etter 2009. Han har organisert, driftet og bygget deler av Hellashytta, og slik bidratt til å skape en kjær møteplass og mye brukt samlingspunkt for mange i marka.

Gratulerer med en flott pris! Fortell litt om ditt «livslange» forhold til IF Hellas?

– Jeg vokste opp på Konnerud, og der var det ingen friidrett. Derfor dro vi til Marienlyst der det var grusbane, og kom inn i miljøet der. Jeg har vel hatt verv i Hellas hele veien fram til i fjor. Terrengløp og et godt miljø var det som trakk i starten. Så var det ungdomsarbeid hele veien til ’75, da vi bygde på 140–150 kvadratmeter på Hellashytta.

Din innsats der beskrives detaljert, du må være en ekte handyman. Hva er yrkesbakgrunnen din?

– Jeg var vikler på Elektrisk Produksjon i nesten femti år, og før det var jeg ute på hvalfangst. I papirindustrien var det store motorer på flere hundre hester, og det å være vikler er et godt håndverk. Vi hadde kunder helt oppe i Nord-Trøndelag, vi drev nesten over hele landet. I dag kjøpes nok slike tjenester nesten gratis.

I tillegg til det tekniske står du som pådriver for den populære turmarsjen «Hellas-trimmen», har ledet en bingokomité, og reiser gjerne med julestjerner til medlemmer som gjør en ekstra innsats. Hvor mange timer har ditt døgn?

– Når det er dugnad, regner vi ikke timer. Men det er nok blitt noen tusen gjennom årene jeg har vært med. Kona har jo også stått på, og mens vi bygde, var barna med. Har man en sånn hobby, så veit jo kvinnfolka hvor vi er henne! I sommerhalvåret er vi en gjeng som møtes der, og nå har vi pyntet til jul, så det er veldig koselig. Vi har søndagsåpent og siste søndag før jul står jeg der selv. Men det er mange som har vært med å dra lasset, noen er flinke med det elektriske, andre med pumper, det er flere fagfolk i klubben.

Hva skal til for å skape en kultur for slik verdifull frivillig innsats?

– De som driver sånne organisasjoner må inspirere og takke folk for jobben, de må være motiverende overfor alle andre. Vi har faste møter, som på Drafnhuset denne uka, og et vårmøte i mai, der vi byr på snacks og pølser på Hellashytta. Klubbånd og andre hederstegn er nok i ferd med å «vaskes ut» litt, mange trenger å få litt anerkjennelse. Skal du få folk med deg, må du være positiv og påskjønne litt innimellom – da må det ikke stå om penger! Det er også mye ensomhet, og for pensjonister er det ikke alltid så greit at begge går hjemme. Da er det bra det er noe å engasjere seg i.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser ikke så mye, det er så mye annet. Hviler heller middag!

Hva gjør deg lykkelig?

– At en beholder helsa. Jeg løper ikke lenger, men går mye tur og plukker bær om høsten. Trist at man nesten ikke ser folk på skauen lenger, man møtte oftere familier på tur før. Mye forandres i samfunnet.

Hvem var din barndomshelt?

– Må være de gamle guttane i foreningen, som var primus motor før. Det er fenomenalt hva som er lagt ned av arbeid. Mange kunne vært tatt fram.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Nei, jeg skeier ikke ut. Er avholdsmann og røyker ikke. Bruker det som er av natur, så jeg slepper å gå på aerobic og se meg sjøl i speilet!

Er det noe du angrer på?

– Nei.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Er stort sett i heisen med alle som låner og bruker hytta, jeg. Så det får bli kona!