– Vinn vinn-prosjekt

– Jeg er glad for at dere har sterkt fokus på at innvandrere og flyktninger må tidlig ut i jobb og praksis. Det krever i mange tilfeller skreddersøm, ved at man lager egne opplegg ettersom man får kartlagt folks potensial. I Drammen er dere flinke til å følge tett opp – i stedet for bare å overlate alt til arbeidsgiverne ved å dumpe folk ut i praksisplasser uten skikkelig oppfølging, sa innvandrings og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

Hun tilbragte tirsdag formiddag i rådhuset i Drammen – i møte med representanter for en rekke forskjellige integreringstiltak.

Ikke forskjellsbehandling

I løpet av morgentimene hadde Listhaug blant annet blitt satt inn i Introduksjonssenterets satsing på økt arbeidsretting, prosjekt Jobbsjansen, spesielt rettet mot hjemmeværende innvandrerkvinner og Fra leie til eie, som handler om å sette svakerestilte i stand til å kjøpe egen bolig.

– Jeg liker veldig godt at dette er et prosjekt for alle som har utfordringer med å kjøpe egen bolig, og ikke bare innvandrere. Det er viktig at man ikke driver forskjellsbehandling på dette feltet, siden det for eksempel også er mange unge som sliter her i landet, påpekte Listhaug.

Lærer fortere

Ved Åskollen sykehjem forklarte virksomhetsleder Hanne Berg Stubberud hvordan deres pilotprosjekt Livsglede og språk hånd i hånd hadde gagnet så vel beboere som pårørende, ansatte og nyankomne til Norge. Ved å ta inn åtte språkpraktikanter fra Introduksjonssenteret får de frigjort tid til å skape mer hygge for beboerne. Praktikantene er dog alltid på jobb i tillegg til den vanlige staben – aldri i stedet for.

Praksisplasskoordinator Lisbeth Fosnes og lærer Hilde Vistnæs ved Introduksjonssenteret kunne rapportere om raskere språkprogresjon hos deltakerne, men understreket at det var viktig med rask oppfølging av utfordringer og problemer.

– Og de bør ikke komme ut i praksis for tidlig, en viss språkkunnskap er nødvendig, påpekte Vistnæs.

Bare positivt

– Man kan løse mange utfordringer samtidig ved å tenke som dere – og utnytte mulighetene til beste for hele samfunnet, sa en begeistret statsråd.

Hun lurte likevel på om ikke noen av de eldre og deres pårørende hadde uttrykt skepsis til tiltaket.

Dette kunne de ansatte ved sykehjemmet avkrefte. Praktikantene hadde blitt ønsket velkommen fra første stund.

– Vi forberedte alle grundig på det som skulle skje – og ser at beboerne setter stor pris på oppgaven med å lære bort norsk. Praktikantene får da også mange repetisjoner, siden enkelte har lett for å glemme det de har sagt. For mange av praktikantene, uten andre slektninger i Norge, betyr det også mye å ha kontakt med de eldre. Dette er gjerne ikke like populært i vår kultur, konstaterte Hanne Berg Stubberud.