Ung bokprisvinner

Liv Marit Weberg (26)

Forfatter

Vant nylig litteraturprisen for barne- og ungdomslitteratur, som deles ut i regi av Kulturdepartementet, for sin roman «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til».

Hva betyr denne prisen for deg?

– Det betyr blant annet at jeg får mer oppmerksomhet rettet mot meg, neste gang jeg gir ut en bok får jeg kanskje noen flere anmeldelser. Det betyr også mye rent personlig, og det blir lettere å få ut bok nummer to.

Hva handler boken om?

– Om en jente på 19 som flytter til Oslo for å studere, og det går ikke helt som hun hadde tenkt. Hun er fortellerstemmen og har et negativt syn på omverden. Det var viktig at hun ikke bare skulle være en karakter som alle liker nødvendigvis.

Tror du det er mange som vil kjenne seg igjen i det du skriver?

– Ja, jeg fikk en Facebook-melding fra noen jeg ikke kjente som skrev at hun kjente seg igjen. Den kan treffe noen, og så er det jo også noen som ikke kjenner seg igjen.

Du er fra Drammen, er du inspirert av din egen oppvekst her?

Ja, jeg flyttet til Oslo som 19-åring, og man blir en outsider. Jeg opplevde ikke det romankarakteren gjør, men jeg bruker mine egne følelser og putter dem inn i andre situasjoner.

Hvorfor ville du skrive for ungdom?

– Fordi jeg tok et fag på universitetet om barne- og ungdomslitteratur, og fikk lyst til å skrive for eldre ungdom. Eller unge voksne som det også heter.

Du har gått på Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning, hvor viktig har dette vært med tanke på din bokdebut?

– Kjempeviktig, man får tilbakemeldinger og selvtillit, og det trengte jeg. Man blir også vant til å få kritikk og tilbakemeldinger, som gjør det lettere når man senere skal jobbe med forlag.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Blond» av Joyce Carol Oates husker jeg veldig godt, og leste den som ungdom. Den handlet om Marilyn Monroe, og var egentlig en voksenbok. Litteraturen satt seg ekstra godt i de årene der.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være engasjert i det jeg driver med. Da er jeg lykkelig ellers i livet også, og kan kose meg med venner og familie.

Hvem er din barndomshelt?

– Jeg leste i alle fall alt av Astrid Lindgren og skrev brev til henne.

Fikk du svar?

– Ja, et masseprodusert brev, men jeg fikk autografen.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Noe som kan være hemmende for meg er at jeg kan være så selvkritisk at jeg ikke får gjort noe.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser noe usunt og ser mange episoder av en TV-serie.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Generelt for at alle skal ha like rettigheter og at Norge skal behandle asylsøkere bedre.

Er det noe du angrer på?

– Ja, at jeg har vært unødvendig redd for ting. I dag for eksempel, har jeg vært hos tannlegen og det grudde jeg meg veldig til.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Jeg ville stått alene, det tror jeg er mest komfortabelt.