Av Elisabeth Helgeland Wold
Etter ti år er det nå slutt, hvordan vil du oppsummere din tid i Riksteatret?
– Det har vært veldig inspirerende å være med å løfte et teater som er så viktig for hele Norge. Vi har jobbet Riksteatret inn i folks bevissthet, og satt det på teaterkartet, og det er jeg stolt av. Og at publikum støtter opp, det er veldig gøy. Så er det jo vemodig men tilfredsstillende å gi roret til en annen.
Hva er ditt forhold til Drammens Teater?
– Veldig sterkt, fordi jeg har fulgt det i alle faser. Jeg filmet der med Wam og Vennerød på 70-tallet, var med å legge ned grunnsten til nytt teater etter brannen, og jeg var med på åpningen igjen. Drammens Teater har en spesiell plass i mitt hjerte, og det er en perle av et teater.
Denne forestillingen har fått fine kritikker, hva betyr det for deg?
– Den betyr veldig mye, det ville være å juge å si noe annet. Jeg er stolt over å vende tilbake til scenen i en sånn forestilling og i en sånn rolle.
Hva handler «Natten er dagens mor» om?
– Om en familie i dyp krise, jeg pleier å si at det er en slags big brother versjon, man titter inn i et hjem som holder dørene lukket for verden utenfor. En rå og usminket versjon av et liv i skam og fyll, og om hvordan dette påvirker unge mennesker.
Hvordan er det å ha sin datter som regissør?
– Det er jo nesten et familiedrama å jobbe med en som kjenner deg så intimt. Det er en utfordring men det har gått forbløffende bra, fordi vi har kort vei inn til hverandre – på godt
og vondt.
Hva liker du best – å være teatersjef eller skuespiller?
– Toppen av alt er å være skuespiller, å stå på scenen eller foran kamera. Det er jo skuespiller som er yrket og faget mitt. Men jeg sier ja takk begge deler. Som sjef må du tenke helhet, få til at alle får det til, men alt er jo teamwork. Jeg er ekstremt opptatt av samspill og å lytte til hverandre.
Får vi se deg som politiker igjen?
– Det vil jo tida vise, det er jo så populært med seniorpolitikere nå. Jeg heier på Støre og hans nye lag som er helt fantastisk. Vi får se, hvis noen spør så er jeg der.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg kommer ikke utenom Agnar Mykle og «Lasso rundt fru Luna». Det er en oppvekstroman, om en ungdom på vei ut i livet.
Hva gjør deg lykkelig?
– Når jeg er sammen med folk, med barna og barnebarna.
Hvem er din barndomshelt?
– Mummitrollet da jeg var liten, og Mummi-mamma da jeg ble stor.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg er kanskje litt vel altetende.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Eter enda mer, ha-ha!
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?
– For klimaet! Jeg synes det er helt ubegripelig at ikke politikere og verdenssamfunnet har satt på bremsene for lenge siden når vi vet hva som holder på å skje.
Er det noe du angrer på?
– Nei, gjort er gjort og spist er spist.
Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Med Jens Stoltenberg, jeg lurer på hvordan han har det i sin nye jobb når det er så mye uro i Europa og i verden. Han gir dessuten veldig gode klemmer!
