Kampklar 80-åring

- Det ble en veldig hyggelig feiring. Akkurat slik jeg ønsket at det skulle bli, forteller en opplagt Iversen.

Mandag kveld ble hun feiret med brask og bram av 60 gjester bestående av familiemedlemmer, venner og naboer. Det var taler og hyllester og barnebarn som opptrådte i festlokalene i Børsen. På Facebook tikket det inn bortimot 200 gratulasjoner til jubilanten, som var ordfører i Drammen fra 1987 til 1995.

Tidlig engasjert

Besteforeldre er definitivt ikke hva de en gang var. Selv om Iversen har sju barnebarn, er det ingen hang til blomstrete forklekjoler, hekletøy og småkaker å spore. Uten noen forkleinelse for slike sysler for øvrig, damen har neppe tid til så mye av den slags. Som fylkestingspolitiker, leder for Senior Høyre, medlem av Statens Seniorråd og Høyres sentralstyre har hun nok å henge fingrene i. En skulle nesten tro hun falt i gryta med Møllers tran som liten.

- Det sies at jeg alltid har hatt dette engasjementet. Men jeg vokste opp med krigen tett på, og det gjør noe med en. Spesielt når man har vokst opp på et sted som Kirkenes. Jeg var seks år da vi måtte evakuere til Brønnøysund og 11 år da vi kunne vende hjem til en fullstendig nedbrent by. Da forstår vi tidlig hvor avhengig vi er av fellesskapet og av at folk står sammen om ting, forteller Wickstrand Iversen, som lot seg verve til Unge Høyre allerede som 16-åring.

Eldre i endring

Som aktiv seniorpolitiker er naturligvis også eldresaken noe som opptar henne foran høstens lokalvalg. For gamle blir stadig både eldre, sprekere og flere.

- Jeg ble i 2014 valgt inn i Statens seniorråd, som har som mandat å rådgi alle departementene i saker som vedrører de eldre. Dette synes jeg er veldig spennende, for vår rolle i samfunnet er i endring. Selv er jeg blant annet opptatt av at eldre må få stå lenger i jobb, for her ligger det mye uutnyttet reservearbeidskraft. Men selv om de fleste gamle i Norge har det veldig bra, finnes det også de som ikke har det. Slike tilfeller hører vi stadig om i mediene. Heldigvis opplevde jeg at min mann, som var innlagt på pleiehjem en periode før han døde, ble veldig godt ivaretatt. Men vi kan uansett ikke være bekjent av at andre opplever det motsatte, påpeker Iversen, som også er levende opptatt av spørsmål vedrørende skole, kultur og regional utvikling.

Trives med trapper

Kanskje er en av årsakene til at hun holder koken som hun gjør, all treningen hun får daglig bare ved å ta seg inn i sitt eget hus i Underlia rett utenfor Drammen sentrum. Hjemmet er nemlig kjent for å ligge på en av stedets bratteste tomter.

- Ja, men det er jo fin-fin trening å gå i trapper. Jeg velger å se på bæring av varer som trening også. Du skal ikke se bort ifra at jeg en dag må flytte til et bosted med noe enklere tilgjengelighet, men foreløpig trives jeg heldigvis godt der jeg er. Jeg håper å kunne fortsette med det lenge ennå, sier Turid Wickstrand Iversen.