Nyheter

Store på timesfoto og film

DRAMMEN: Da alle andre fotobutikker enten la ned eller hev seg på digitalbølgen, gikk Fotohuset på Bragernes til innkjøp av ny maskin for timesframkalling av film.

- Det har vært noen tøffe år i denne bransjen. Tidligere var det omkring 600 fotobutikker her til lands, men etter at alt ble digitalt, står vi igjen med rundt 150, og av disse er nesten alle kjedebutikker. Det er knapt noen andre uavhengige butikker igjen, tror jeg, sier Stener Skogmo.

Løser det meste

I dag driver han og sønnen André Skogmo Fotohuset sammen. I glanstiden hadde de opptil fire ansatte. Inne på bakrommet, møblert med kasserte bord og stoler, bys det på kaffe - og ofte en smakebit av en av Stener Skogmos hjemmebakte praktkaker.

Men de to Skogmoene får ikke sitte ned samtidig lenge av gangen. Man skulle kanskje tro at den tradisjonelle fotobutikken er en «utdøende rase», men til Fotohuset kommer kundene jevnt og trutt. Et par eldre kvinner ønsker kopier av gamle bilder fra familiealbumet. Noen har med seg bilder som er gamle, skrukkete og ødelagte - og spør om noe kan gjøres for å redde dem. Andre igjen leter kanskje etter en sjelden filmtype, til familiens gamle kamera. Enkelte ønsker at Stener skal framkalle deres svart-hvittfilmer, hvilket han gjør for hånd, og atter andre vil ha konvertert gamle papirbilder, lysbilder eller VHS-filmer til moderne formater.

Da digitalbølgen traff

- Og her får de stort sett alltid ja. Det har gått sport i å si ja her, ler Stener Skogmo, som nå har stått bak samme disk i 47 år.

Han bruker ikke mobiltelefon, og har ikke blitt noen racer på pc, men å handle på E-bay, det kan han. For det er mye blant hans vareutvalg som ikke er å få tak i andre steder. Mange av kundene blir svært overrasket når de finner ut hva som faktisk befinner seg i Skogmos hyller.

- For åtte-ni år siden, da digitalkameraene gjorde sitt inntog for alvor, og folk plutselig kunne skrive ut bildene sine hjemme, lurte jeg veldig på hva jeg skulle finne på. Jeg så tidlig at det var liten vits i å starte med salg av digitalkameraer. Siden de brått solgtes praktisk talt overalt, ble det umulig å konkurrere på pris. Salg av blekk og fotopapir var det heller ikke rare fortjenesten i, samtidig som det undergravde vår egen virksomhet. Det var en ordentlig tung periode.

Mot strømmen

Det ble mye grubling og søvnløse netter for Stener Skogmo. På denne tida hadde heller ikke butikken egen framkallingsmaskin, men sendte i stedet kundenes filmer inn for framkalling hos Preus foto. I flere år var de faktisk Preus’ største kunde på amatørfilm.

-Jeg valgte å kjøpe den største og beste framkallingsmaskinen på markedet, for å fortsette med det vi var best på. I dag, selv om nedgangen har vært betraktelig, får vi fortsatt inn fire-fem filmer for framkalling daglig. Mange av dem kommer faktisk fra engangskameraer, forteller Stener.

Mens Dagsavisen Fremtiden er i butikken, kommer da også en av de typiske engangskamerabrukerne innom.

Ny trend

- Det er liksom mer sjarm ved det, når bildene ikke er så perfekte. Dessuten er det noe eget med å få en bunke med bilder i hånda, og ikke bare se dem på en skjerm, mener 19 år gamle Frida Borstad, som tok med seg engangskamera til Hovefestivalen.

Hun leverer kameraet til Stener Skogmo, og ber om både bildekopier og bilder på CD. Hun forteller at hun så mange andre festivaldeltakere som også var utstyrt med engangskameraer.

- Når kameraet bare koster en drøy femtilapp, er det heller ingen skandale om du skulle miste det, fastslår Borstad.

Og hun er ikke alene om å ha sans for gammeldagse, analoge bilder. En av de siste trendene innen foto er såkalt lomo-fotografering, oppkalt etter en gammel russisk kameratype. Det hele går ut på å knipse med svært primitive kameraer, gjerne med optikk av plast, og filmer som for lengst er gått ut på dato. Slik oppnår man spesielle effekter, helt uten bruk av data. I tillegg finnes selvsagt dem som aldri sluttet å ta bilder på film, siden det kreves mer talent og kunnskap å skyte noen virkelige blinkskudd på denne måten.

Hver sin spesialitet

Skogmo den yngre satte seg dog tidlig fore å bli skikkelig flink til «fotofikling». Det skal mye til før et gammelt fotografi ikke kan reddes, når han først får det mellom hendene.

- En av de vanskeligste oppgavene jeg har fått var å fikse på et gammelt, lite og delvis istykkerrevet foto av en soldat. Faktisk var den ene armen borte. Jeg løste det imidlertid ved å kopiere og speilvende den andre armen, og resultatet ble fint det, forteller André Skogmo, som har brukt et ukjent antall timer foran Mac-en, på jakt etter lure triks og metoder i Photoshop. Han har laget platecover, postere og reklamebilder, og får ofte i oppdrag å finpusse bilder for profesjonelle fotografer.

- Til sammen fikser vi ganske mye som de færreste andre kan. Mens jeg gjør med de digitale jobbene, vet faren min det som er verdt å vite om gamle kameraer. Han vet sånne ting som at på den eller den spesifikke modellen har det lett for å bli litt irr på en kontakt, og ved å pusse litt på denne er kameraet fullt brukbart igjen. Andre ville jo bare sagt at det var modent for skraphaugen, forteller André Skogmo, synlig stolt av opphavet.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen