Lanserer på hjemmebane

I «Nullpunkt», som lanseres på ­Magasinet lørdag, tar du opp tråden fra forrige bok «Skyggeland». Kan du si litt mer?


- En pengestrøm fra oljefunn i ­Afrika via hvitvasking i et ­meglermiljø i London til taximiljøet i Drammen. Hovedpersonen er Bjørnar Nergård i Tordenskiolds gate, og en ny hovedperson fra Fjell, Safina.

I den første boka di foregår mye av handlingen på St. Hansberget og i din nye er en del lagt til Fjell og Strømsø. Hva betyr det for deg å skildre miljøer fra din hjemby?

- Mye. Nå har jeg latt Bjørnar Nergård flytte inn i grenselandet til min egen barndom og til Tordenskiolds gate. Jeg husker vi sykla rundt der nede og fiska dassmort ved elva og knabba svovelkis. Jeg går rett inn i barndommen, og det er mye følelser.

Du bruker din egen erfaring fra tida som gravejournalist i Dagens Næringsliv. Er moralen like lav i finansmiljøet fremdeles?

- Jeg tror at det alltid vil følge grådighet i kjølvannet av profitt, kanskje mer raffinerte metoder og blank­polerte overflater, men under er det like grumsete.

Følger du fortsatt med innen denne bransjen?

- Jeg jobber i «Brennpunkt» og vi følger med, ja. Jeg har fortsatt mine kilder.

Hadde du en bokdrøm lenge før du skrev din første roman?

- Ja, det var noe som vokste seg sterkere og sterkere. Typisk for oss i DN lørdag var å snakke om boka vi skulle skrive. Etter at jeg valgte sluttpakke ble det en god anledning. Gyldendal ville at jeg skulle skrive om finans­miljøet først, men jeg var tydelig på at jeg først ville skrive «Nesten til stede».

Hvor langt er du i ditt neste ­prosjekt/din neste bok?

- Jeg snakket nettopp med en kilde og planlegger en tur til Iran, Pakistan og Afghanistan til høsten - jeg kan ikke si så mye mer. Men penger og ulovlige transaksjoner spiller vesentlige roller også her.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Bibelen på godt og vondt. «I hundenes vold» av Don Winslow er etter min mening den beste thriller som er skrevet. «Grensetrilogien» av Cormac McCarthy, «Vår misnøyes vinter» av John Steinbeck og «En bønn for Owen Meany» av John Irving.

Hva gjør deg lykkelig?

- Barnebarnet mitt, at Godset vinner, stå på en fjelltopp med kona mi etter å ha svetta opp og å kjøre telemark ut.

Hvem er din barndomshelt?

- «Hiawata» Tor Henriksen, med nummer 8 på drakta. Han spilte på Godset og hadde tilfeldigvis en ­kjæreste på Hedensrud.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg til tider kan være arrogant og litt for hard i klypa - jobber med saken.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Går amok i matbutikker i Sør-Frankrike med oster, bakverk og oljer.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

- Jeg er ikke noen typisk demofyr, men tror at det som kunne vært bra å satse på er utdanningsmuligheter for kvinner i den tredje verden.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Bortsett fra kona mi, med den franske forfatteren Jean-Christophe Grangé. Han skriver fra burleske miljøer som man nesten ikke trodde fantes. Jeg skulle gjerne vite litt mer om hvordan han tenker og jobber.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no