Landeplagen lever ennå

Du er OL-flokas far - og den trekkes fram ved hvert eneste store mesterskap. Blir du lei?

- Nei, når ei låt blir litt folkekjær er det ikke noe poeng i å stoppe. Det er bare gøy! Jeg har skrevet mange varianter av OL-floka, og folk har spurt meg om å lage noe hvis Oslo får OL i 2022. Vi får vel se.

Blir du stadig assosiert med OL-floka, 20 år etter?

- Jada, og det gjør meg ingenting. Folk har veldig positive vibber rundt den. Vi skrev den med tanke på at det kunne bli veldig kaldt under Lillehammer-OL, og at folk kunne bruke sangen til å varme seg i pausene. Det ble akkurat som vi tenkte oss, og folk likte låten. Sånn sett er den jo veldig dedikert til det arrangementet.

Hva er det morsomste du har vært med på i forbindelse med OL-floka?

- Det er mange ting, både under Lillehammer-OL og senere. NRK lagde uoppfordret en musikkvideo, og det var veldig moro - da ble jeg faktisk rørt. Under avslutningshopprennet i 94 dro vi i gang med sangen på sletta, og jeg så at det skjedde noe med folk. Forresten gøy å se at kongen slo floke!

Har du tjent noe særlig penger på OL-floka?

- Ja, den tjener jeg på hvert år. Ikke akkurat mange millioner, men den er en stolpe i min inntekt.

Du lever av musikken. Fortell hva du gjør.

- Jeg driver Norsk Lydstudio med sønnen min, som også er med i Donkeyboy. Jeg er dirigent for Drammen International Gospel Choir, og vi har en del konserter. Ellers synger jeg i begravelser av og til, og jobber også med mitt eget soloalbum. Jeg har skrevet masse musikk - mest i gospelsjangeren - og jeg har sunget i Oslo Gospel Choir. Kor har bestandig vært en del av mitt liv. Både som sanger, musiker og dirigent.

Ditt største musikalske øyeblikk?

- Når vi (Mosaic) hadde konsert i Oslo med Andrae Crouch. Han har jobbet med Prince, Madonna og Michael Jackson, og han er en inspirasjon - den største av dem alle! Både som menneske, komponist, musiker og sanger.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Bibelen, uten tvil.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å være sammen med kona mi og sønnene mine - å kjenne på den nærheten og tryggheten det gir. Og når jeg kan stå på scenen og alt fungerer.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg så opp til de som var leger da jeg var liten. Jeg var fast bestemt på å bli lege, men heldigvis ble jeg ikke det.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Det er at jeg ikke alltid klarer å gjennomføre det jeg egentlig vil - fordi jeg har for mye å gjøre. Jeg klarer ikke alltid å prioritere rett, og kommer litt på hæla.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da tar jeg en helaften på byen med min beste venn Per Kristian Ottersen, med god mat og god vin, og så går vi kanskje og hører musikk på Buddy.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- For demokrati og likerett for alle.

Er det noe du angrer på?

- Ja, skulle ønske jeg hadde vært mer målbevisst og tatt en formell utdannelse. Men det er litt tåpelig å være etterpåklok.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Ole Paus og Erik Bye - mennesker med stor visdom og flotte tekster. De er gode filosofer av vår tid, og da hadde tida gått fort.