Vår store filosof og statsmann

Hvis vi spør våre lesere om hvilken person, født i Drammen, som omtales i alle nordiske og tyske leksika; hvem kan så det være? De fleste må nok tenke seg om. Er du sånn noenlunde godt orientert, vil du svare Treschow, Niels Treschow. Filosofen.

I sitt 82-årige liv innehadde Treschow alle mulige og tenkelige vitenskapelige- og politiske posisjoner. Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie på Strømsø 1751. Moren het Anne Judithe Nielsdatter Hegdal, faren Peter Treschow. Familien hørte hjemme i byens herrenhutermiljø.

Den lille Niels’ sin barndom og ungdom var totalt forskjellig fra dagens unge. Moren lærte ham å lese i fireårsalderen, som 5-åring ble han sendt til tidligere skipper Niels Petersen utenfor Holmestrand. Skipperen «gav sig af med Børns Undervisning i Skrivning, Regning og Religion». 8 år gammel kom han tilbake til hjemmet på Strømsø og ble elev av aftensangprest og residerende kapellan Peder Hesselberg, som også hadde tid til å undervise «bedre manns børn» som privatlærer. på Hesselbergs borger- og latinskole.

Vi ville ikke ha trodd det, men Treschow fortalte selv at han tross skolegangen fikk god tid til å lese og tenke seg om. Hans grunnleggende filosofiske holdning ble lagt allerede i ungdommen: kritisk og skeptisk til mye. Vi undres på om han hadde noen å diskutere og føre samtaler med, slik at han også kunne utvikle seg sosialt og bryne seg på andres oppfatninger. Men var det noen på hans alder som kunne måle seg med denne usedvanlig glupe ungdommen? Han måtte nok ty til dem som var eldre enn seg.

Fra sommeren 1765 til sommeren 1766 oppholdt han seg i Asker hos presten Johannes Green for finpussing og forberedelse til å bli tatt opp ved København universitet. 15 år gammel, 29. juli 1766, mottok han sitt akademiske borgerbrev av Christian Horrebow, rektor og professor ved København universitet.

16 år gammel tok han bachelorgraden – med utmerkelse!

Innenfor våre rammer kan vi bare gi et resymé av Treschows virksomhet gjennom et langt liv: Etter å ha orientert seg i en rekke naturvitenskapelige og humanistiske disipliner tok han i I 1774 magistergraden i filosofi. Så fulgte stillinger som viserektor i Trondhjem, rektor i Helsingør fra 1780, rektor i Christiania fra 1789 og fra 1803 professor i filosofi i København. Hjem til vårt nye universitet i Christiania kom han først i 1811.

Treschows filosofi kalte han selv «identitetslæren». Den var bygd på engelske forbilder, og hadde empirisk grunnlag. Han var tilhenger av en streng determinisme, og gikk sterkt mot den spekulative filosofi. Han var ikke skvetten, tvert om var han en modig maur: Han gikk i rette med den verdenskjente tyske filosof Immanuel Kant. Hvilke inntrykk dette gjorde på Kant vet vi ikke. Han var en forkjemper for nye ideer, skrev den første bok om empirisk psykologi.

Særlig bør vi merke oss at Treschow femti år før Darwin fremmet en hypotese om menneskets biologiske avstamning fra en dyreart. Og venstresiden bør også notere at Treschow hevdet statssosialistiske prinsipper.

Han formulerte kirkelige teorier i rasjonalismens ånd og kom i en lang polemikk med blant annet V.A. Wexels. I 1814 fikk Treschow og mange andre annet enn filosofi å tenke på. Treschow møtte på notabelmøtet i Eidsvoll 16. februar. Der ble forberedelsene til Eidsvollforsamlingen lagt. Han ble valgt til medlem av en tremannskomité som skulle holde orden på kirke- og undervisnings-vesenet inntil Norge fikk en lovlig valgt regjering. I denne egenskap var Treschow til stede ved åpningen av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var ellers ikke medlem av Riksforsamlingen, slik det hevdes i enkelte leksika. Men han møtte som valgt representant fra Christiania på det første overordentlige storting høsten 1814. Der ble grunnloven endret, den påtvungne unionen med Sverige vedtatt og Karl Johan valgte til rikenes felles konge.

Men i det politiske miljøet kom Treschow til kort. Politikken var ikke hans område. Det skjønte han ikke. Han kom med i Karl XIIIs første norske regjering som kirke- og undervisningsminister, og satt i denne stillingen i elleve år fram til 1825. Som statsråd fikk han store arbeidsoppgaver, som ordningen av salget av kirkegodset, og oppbyggingen av landets undervisningsvesen.

Treschow må ha hatt en imponerende arbeidskapasitet. I 1816 lot han trykke en lengre avhandling om «de almindelig Rets- Morallove» på offentlige personer, nasjoner og stater. I 1817 kom hans «Politiske Cathechismus» og i årene 1820–1823 tre vektige bind «Lovgivnings-Principper». Tid til forelesninger ved vårt universitet tok han seg også.

I 1825 gikk han altså av, og døde den 29. september 1833. H.O. Christophersens store artikkel i det eldste Norsk Biografisk Leksikon anbefales for mer lesning!

De siste årene av sitt liv «henlevde han» på sin vakre eiendom Mellem-Tøien, hvor han med flid og pietet dyrket sin have. Han fikk være med på åpningen av det nye observatorium, og bare dager før han døde fikk han på sykeleiet besøk av den tyske religionsfilosof Schleirmacher.

De hadde en dyp og sikkert for dem interessant samtale om de store spørsmål i filosofien.