Tilbake på Kongsberg

Hva kan publikum se på utstillingen?

– Et utvalg tegninger som med ett unntak har stått på trykk i Dagsavisen. Teknikken min er svært rasjonell, slik avistegnere ofte må jobbe: Det starter med tusjtegninger på baksiden av servietter og sånt. Skissene skannes, og fargelegging og komposisjon gjør jeg i Photoshop. «Originalene» er derfor digitale trykk, som selges i opplag på 10 eller 20 – men streken er alltid håndtegnet, altså. Jeg deler også galleriet med Eli Hovdenakk, en velrenommert kunstgrafiker og for øvrig min nabo.

Hva er ditt forhold til jazzfestivalen og Kongsberg?

– Jeg er veldig i glad i jazz, men veldig dårlig til å dra på festival. Men i 2012 vant jeg konkurransen om å designe en mynt i forbindelse med stemmerettsjubileet. Da jobbet jeg tett med Ingrid Austlid Rise, myntdesigner og formann i kunstforeningen i Kongsberg. Det er hun som har dratt meg inn videre. Det var for eksempel kult å oppdage gamlebyen – Kongsberg er jo mye mer enn man tror når man står på brua.

Når begynte du å tegne, og hvorfor?

– Jeg vokste opp med foreldre som tegnet, og har gjort det selv hele livet. Så fort jeg kunne, utdannet jeg meg innen tegning, og siden gikk det straka vegen. Så var det noe med at jeg også ville skrive, så det jeg gjør som avistegner er å kombinere historiefortelling med tegning. Jeg tror ikke jeg ville likt å bare lage kunst, jeg er glad jeg får lov å jobbe med aktuelle ting. Dagsavisen har fantastiske kommentatorer, og jeg får mye gratis av å jobbe med det de lager.

Hvordan har du som avistegner opplevd våren etter Charlie Hebdo-drapene?

– De første dagene var det bare vondt. En fryktelig vanskelig sak – helt fortvilende, men man må jo bare jobbe videre. Jeg tror ikke vi som jobber som tegnere gjør så mye annerledes, men det er klart refleksjonene rundt det vi gjør har endret seg mer og mer siden Muhammed-karikaturene i 2005.

Hvilken bok har betyr mest for deg?

– «Trollvinter» av Tove Jansson. Jeg leste den rett før puberteten, og den traff meg dobbelt – fordi den handler om å bli voksen, og siden hun er tegner. Mummitrollet er egentlig avansert litteratur, langt mer enn kopper og skåler!

Hva gjør deg lykkelig?

– Når det plutselig er rolig rundt meg, det tror jeg gjelder for mange som jobber i avis. Og at alle jeg har ansvar for har det bra. Og så blir jeg lykkelig når noen skjærer igjennom i en grøtete debatt, og setter skapet der det skal stå.

Hvem er din barndomshelt?

– Jeg tror ikke jeg hadde noen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg har en miljøfiendtlig uvane med å ta lange bad, men ikke så ofte. Når anledningen oppstår, griper jeg den.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Ganske mye, men fordi jeg jobber i avis gjør jeg det mindre enn før. Men på 8. mars går jeg, og jeg gikk i opptakten til Irak-krigen. Jeg er ikke fremmed for store demonstrasjoner, men får jo uttrykt meg godt selv også.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg ville faktisk helst vært alene! Akkurat nå hørtes det fint ut å sette seg ned og ikke kunne stresse. Bare vente.