Syrisk mat til «hele» Fjell

At Amina (35) og Basam (39) kan bruke en solfylt leilighet på Fjell som base for en halv ukes storproduksjon av delikatesser er så langt fra en selvfølge at de må smile midt i fortellingen. Med svigerinnen og en venninne på kjøkkenet har Amina i tre dager laget «kubbe» av bulgur og oksekjøtt, tabouleh med persille, olje og tomat, og fylt vinblader til «warra ainab», nok til minst 50. I ettermiddag skal det selges til inntekt for hjemlandet, og Basam skal takke Norge i en tale på norsk, rystende i sin enkelhet. For dette er Syria:

Bombet

Det er 19. juli, sommeren for fire år siden. I Damaskus har Amina forlatt leiligheten for å gå på jobb i Røde Kors-senteret der hun bidrar som hjelpepleier. Hun har drevet sin egen frisørsalong, men tatt en ny toårig utdannelse, opprinnelig for å hjelpe bestemoren som lider av diabetes. En time etter at hun har gått fra dem, blir ektemannen og sønnen på seks år drept momentant. Huset er bombet.

To dager senere er det Røde Kors-senterets tur. Amina får en granatsplint i kneet og blir liggende uten å kunne bevege seg. Det skal ta elleve dager før hun kommer på sykehus. I mellomtiden ligger hun mellom døende og skadde mennesker med et provisorisk gjensydd kne. Folk som dør blir liggende på stedet rundt henne. Lukten skal ikke forsvinne fra nesen før et halvt år senere.

- Vi er din familie

Et annet sted i Syria kommer sveiseren Basam hjem og finner ut at huset han bor i er jevnet med jorden. Bomben har drept kona hans, sønnen på fem og moren hans. Med en bror drar Basam videre, ribbet for det som har betydd mest for ham. På et sykehus i Damaskus vil broren hjelpe ukjente Amina som skal opereres. Idet hun blir kjent med Basam, er det gjort: De har felles skjebne, og blir hverandres nye håp.

– Etter to dager sier Basam til meg: Vi er din familie nå, sier Amina. De gifter seg 17. mai 2013. Hun skriver datoen sirlig på en notisblokk fra Kiwi, under datoen for når de møttes første gang.

Paret får plass som kvoteflyktninger til Canada. Men dagen før de skal reise rammer tragedien på nytt. Basams bror blir drept, og tilbake sitter kona med to små barn. Det forandrer alt.

– Det var utenkelig å reise fra henne og to små som har mistet faren sin, sier Basam. Flere runder i FN-systemet følger, og i oktober 2015 får alle fem i stedet reise til Norge. Nå bor svigerinnen og barna Malak (3) og Obeida (6) på Åssiden.

– Når har jeg tre ønsker for framtida: Å leve resten av livet med Basam. Å få barn sammen. Og å starte frisørsalong i Drammen, sier Amina.

[ Følg Dagsavisen Fremtiden på Facebook! ]

Stort behov

Folk i Syria ruster seg for en ny, kald vinter med dårlig råd.

– Det er et stort behov for hjelp nå. Mange er alenmødre fordi mennene deres har havnet i fengslet eller er drept. De har ikke penger til mat og klær, alt er fryktelig dyrt i Syria nå, forteller Amina, som håper mange vil bidra ved å kjøpe delikatessene hun og venninnene lager.

Både hun og Basam har fremdeles familie der, og er spesielt engstelige for broren hennes som sitter i fengsel. En yngre bror av henne ble kidnappet som tenåring mens han spilte fotball, angivelig av IS, som senere har formidlet til familien at han er drept.

Basam vil ikke gi noen påskudd til å oppsøke hans slekt på grunn av medieoppmerksomhet, og Dagsavisen Fremtiden har derfor etterkommet ønsket om å bruke kun fornavn.

Språk mot hårklipp

Signe Myklebust ble kjent med Amina i nabolaget på Fjell, og er blitt en nær venn av paret.

– Andre gang jeg gikk på henne inviterte hun meg hjem, og tilbød seg å klippe håret mitt. Basam kom med forslag ved å google opp frisyrer på telefonen! ler diakonen i Fjell kirke. Siden er det blitt flere hårklipper. De sees nesten daglig, og i sommer har de feriert sammen i Sverige.

– Da Amina kom tilbake på Introduksjonssenteret etter ferien stusset de. Hun var blitt mye bedre i norsk i løpet av sommeren, forteller vennene. Talen Basam skal holde i kirken i dag har de skrevet i fellesskap.