Nyheter

– Hvis en somalisk jente gifter seg med en nordmann, er det et problem

– Men gutten kan gifte seg med hvem han vil. Det er veldig urettferdig, sier Asad Qasim.

Lærer Asad Qasim tar et oppgjør med hvordan en del foreldre utøver sosial kontroll mot sine barn i somaliske miljøer.

– Hvis en somalisk jente gifter seg med en nordmann, er det et problem, men gutten kan gifte seg med hvem han vil. Det er veldig urettferdig, sier Qasim til Dagsavisen Fremtiden.

Denne helgen har han deltatt på konferansen «Tvangsekteskap og sosial kontroll – la oss snakke om det» i Drammen.

Qasim kommer opprinnelig fra Somalia, bor i dag i Drammen og har engasjert seg for fullt i debatten om sosial kontroll.

Han mener sosialt press knyttet til hvem man bør og ikke bør gifte seg med – spesielt som jente, gjør seg gjeldende i flere minoritetsmiljøer.

Les også: «Det er noe jeg både hører og ser. Det er ikke lett å snakke om.»

Mennenes perspektiv

Rådgiver i Minotenk, Umar Ashraf, deltok også på konferansen. Han jobber for tida med et bokprosjekt med tittelen «Kjære bror».

– Det er fantastisk med alle jentene som står fram i media og snakker om skam, æreskultur og negativ sosial kontroll. Samtidig føler jeg også at vi har begynt å få en polarisert debatt – ikke på grunn av hva jentene sier, men gjerne på grunn av hvordan andre tar det de sier inn i feil kontekst. Dermed blir jentene alltid fremstilt som undertrykte, og guttene som opprettholdere av skam- og æreskultur og negativ sosial kontroll, sier han til Dagsavisen Fremtiden.

Han forteller at boka har som formål å vise et nytt narrativ hvor gode rollemodeller og mannlige feminister tar til orde mot æreskultur og tvangskultur og samtidig forteller om hvordan menn også er utsatt for blant annet tvangsekteskap og negativ sosial kontroll.

– Jeg tror at noen av mennene i minst like stor grad møter forventninger om å gifte seg med den ideelle bruden fra Pakistan, slik at foreldre kan få den mest praktfulle og lydige svigerdatteren, sier han.

– Det jeg synes er veldig interessant med denne konferansen, er at man ønsker å snakke med foreldrene. Det er viktig å kommunisere med foreldregenerasjonen, for å spre kunnskap og gode holdninger i minoritetsmiljøene. All honnør til Buskerud innvandrerråd som tenker på denne målgruppen, sier han.

«Kulturrehabilitering»

Asad Qasim har også engasjert seg i debatten om såkalt kulturrehabilitering, som handler om at barn sendes fra Norge til koranskoler i Somalia. Ved enkelte av disse skolene har barna blitt utsatt for grov vold, har det kommet fram i reportasjer blant annet fra NRK.

– Det er et stort problem og noe må gjøres, sier Qasim, som forteller at han som lærer har møtt elever som har blitt sendt til Somalia.

Han peker på at mulighetene for å få hjelp i Norge, dersom man har problemer med barna, kanskje ikke er godt nok kjent, og at det kan være en av årsakene til at foreldre tror barn som har havnet på skråplanet – eller barn som bare ikke hører på foreldrene – har best av å bli sendt til Somalia for å lære folkeskikk.

– Jeg ser at mange foreldre i det somaliske miljøet ikke er klar over det hjelpeapparatet vi har på skoler og ellers, med helsesøstre og rådgivere, sier han.

Samtidig er det foreldre som mener at det å sende barna til koranskole i Somalia har vært til barnets beste.

– Jeg har hørt at det har blitt sagt at «hvis ikke foreldrene hadde sendt ham, hadde han sittet i fengsel for lenge siden», sier han.

– En del barn som sendes

– I Drammen er det en del barn som har blitt sendt til Somalia. Jeg har ikke så veldig mye kontakt med dem, men jeg har hørt at det er en del barn som blir sendt. Når jeg spør om hvorfor, får jeg til svar at barnet har blitt annerledes, at det har blitt vanskelig å håndtere, at det ikke hører. De tenker at «nå må man gjøre noe», sier Qasim.

Han tror det er veldig viktig at kommunikasjonen med foreldrene styrkes, dersom man skal hindre at barn sendes ut.

– Vi har jo systemer her i Norge, men mange av dem får ikke den hjelpen de trenger. Ting kommer ikke av seg selv i Norge, og noen ganger må man kjempe så hardt for å få hjelp. Dermed blir det lett misforståelser, sier han

Drammen kommune opplyser at det er fire barn som ikke har møtt til skolen dette skoleåret.

– Når det gjelder barn som ikke møter til skolestart har vi et varslingssystem på kommunenivå. Dette fungerer slik at alle skoler melder inn til rådmannen ved skolefaglig rådgiver hver fredag de fire første ukene etter skolestart hvilke elever som ikke har møtt. Tallene fra disse ukene viser at de fleste dukker opp i løpet av de to første ukene. Etter fire uker var det fire barn som ikke hadde møtt. Skolene gjorde et grundig detektivarbeid og vi har nå oversikt over hvor disse fire elevene er, opplyser skolerådgiver ved rådmannens kontor, Marianne Støa.

– To av barna er flyttet til andre land, ett barn har flyttet til et annet sted i Norge, og ett barn følges opp av barnevernet, men har kjent bosted, utdyper hun.

Hun understreker at hun av hensyn til personvern ikke vil si noe mer spesifikt om barnas situasjon.

Mer fra Dagsavisen