Nyheter

Fra krig til krokodiller med internasjonal appell for Henrik Hovland

Det måtte bli et dyr man ikke umiddelbart får godhet for – en krokodille som jobber på Oslo Ligningskontor. Jeg hadde aldri forventet at det skulle ta sånn av, sier forfatter Henrik Hovland om karakteren han og Torill Kove har skapt.

Henrik Hovland (53) er tidligere krigsreporter, nå barnebokforfatter. Drammenseren er i dag mest kjent for bøkene om ligningsfunsjonær - som samtidig er en krokodille. Tirsdag slippes «Johannes Jensen tar nattoget».

Hvordan går man fra krigens redsler i gjennombruddsromanen «Amputasjon» (i 2001) til bildebøker om ligningsfunksjonær og krokodille Johannes Jensen?

– Begge deler er litteratur. Men der «Amputasjon» var røff å lese, og røff å skrive, er dette mye mer lystbetont. Selv om det på ingen måte er enkelt å skrive for barn. I en bildebok er det få setninger på hver side, og da bør det være gode setninger – meningsbærende, godt formulerte og gjerne med dobbel bunn. Jeg er opptatt av at historien skal fortelles gjennom et samspill mellom tekst og bilder, der illustrasjonene både utfyller og kommenterer det som står i teksten. Jeg har stor sans for Torill Koves enkle og rene, men samtidig veldig presise strek. Hun har akkurat den humoren jeg var på jakt etter, og vi har et veldig godt samarbeid.

Hvordan ble Johannes Jensen til?

– Etter at jeg var ferdig med «Amputasjon» var jeg en tid vandrende vakt for DNT. Jeg gikk rundt i fjellet og tenkte på ting, og etter en stund begynte jeg å tenke på en krokodille. Jeg ville ikke skrive om et kosedyr. Jeg så for meg en figur som var mer kompleks. Så det måtte bli et dyr som man ikke umiddelbart får godhet for, altså en krokodille som jobber på Oslo Ligningskontor. Jeg hadde aldri forventet at det skulle ta sånn av – og at Johannes Jensen skulle bli oversatt til mange språk. Det virket i utgangspunktet for sært til å fungere utenfor Norge. Alt rundt ham, fra arkitektur til 17. mai, er så tydelig norsk. Nå som han tar nattoget er det for eksempel ingen tvil om at det er Bergen han kommer til, eller at de passerer Drammen på veien dit. Selv om ikke utenlandske lesere nødvendigvis tar alle referansene, så ser det ut til å fungere. Så er også mye av den gode barnelitteraturen eksempelvis veldig engelsk eller veldig fransk, men norske barn har likevel glede av den. Det grunnleggende er historien for barna, men jeg forsøker å skrive slik at også de voksne leserne ser ting de synes er morsomme. Jeg opplever til stadighet at Johannes Jensen har fått sitt eget liv. Mange har et veldig sterkt forhold til ham – uten at de bryr seg en døyt om verken forfatter eller illustratør. Selv har jeg det litt på samme måten. Når jeg leser avisen for eksempel, hender det at jeg griper jeg meg i å tenke: «Hva ville Johannes Jensen tenkt om dette?».

Er det tilfeldig at toget Jensen reiser med er rødt og fortsatt heter NSB?

– Ja, og nei. Jeg tok masse bilder fra nattoget til Bergen og sendte til Torill Kove, som bor i Montreal. Like etter kom nyheten om navnebyttet til Vy. Likevel er det nok ingen tvil om hva Johannes Jensen foretrekker. Selv synes jeg det er helt utrolig. Hvorfor reparere noe som virker?

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det var de første jeg leste: «Robinson Crusoe», Gullivers reiser» og «Robin Hood». Jeg tror bestemor kjøpte dem av en dørselger, og hun hadde bare de tre.

Hva gjør deg lykkelig?

– At barna mine har det bra – og når jeg skriver en grei setning.

Hvem var din barndomshelt?

– Roald Amundsen kanskje? Han spiste bikkjene sine og bare gikk på.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– For ofte prioriterer jeg det som haster framfor det som er viktig.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier aldri ut. Jeg er en kjedelig fyr og totalavholdsmann i tillegg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg gikk i 1. mai-toget i år, selv om jeg er usikker på effekten. Jeg kunne forresten godt demonstrert for mer penger til Forsvaret. Jeg synes det er rart at regjeringen gir skattelette til velstående pensjonister, og har null problemer med å bruke 1 % av BNP på bistand, mens 2 % til vårt felles forsvar er helt umulig.

Er det noe du angrer på?

– Alle angrer vi vel på noe, og for min del, som for så mange andre, handler det mest om ting jeg ikke har gjort.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Byråd for miljø og samferdsel i Oslo Arild Hermstad (MDG) som har planer om å konkurranseutsette og privatisere viktige deler av den kommunale skolehagen på Geitmyra. Jeg ville spurt ham om hvorfor de rødgrønnes prinsipper og valgløfter ikke gjelder i denne saken.

Mer fra Dagsavisen