Carl Emil Vogt er brennaktuell med sin nye biografi om grev Herman Wedel Jarlsberg. Lørdag skal han gjøre et dypdykk i boka sammen med Jens Haugfos, som leder bokbadet Bokstreif 2914 i Drammens teaters foaje. FOTO: KATRINE STRØM

Første prat om greven

BOKSTREIF: Grev Herman Wedel Jarlsberg var mer helt enn skurk, og sto på for å få Universitetet til Kongsberg i stedet for Oslo. Mer politikk, romantikk og historie blir det når Jens Haugfos møter Carl Emil Vogt igjen i dag.

Prinsippet er nemlig skjære enkelt: Den samtalen publikum er vitne til i teaterfoajeen, er den første om forfatternes aktuelle bok. Slik har Haugfos gjort det før, og slik blir det også i år, på det 16. bokbadet i rekken.

Carl Emil Vogt er for mange allerede et kjent navn, som Nansen-biograf og fast spaltist i Dagsavisen Fremtiden. Når vi har fått lokket ham til et «forbudt» fredagsmøte i antikvariatet, kommer han rett fra Bogstad gård i Oslo, som et ledd i lanseringen av «Herman Wedel Jarlsberg». Ikke det første: Før påske hadde han VG på slep til Fredriksdal slott i Danmark, der han gikk på tepper gitt i gave av solkongen Ludvig XiV.

- Enkegrevinnen som bor der, hadde dem vanligvis dekket med løpere som hun rullet vekk i anledning vårt besøk, ler Vogt. Det var på dette slottet han fant brevene til Hermans mor, et «ufattelig funn» som kunne gi en helt ny nærhet til mannens barndom og oppvekst.

- Ja, for du er jo så tett på, klarer ikke bademester Haugfos å dy seg for å si. Han legger ikke skjul på at han er begeistret for boken, spesielt fordi han selv er glad i tidsepoken og nettopp har ferdigstilt en katalog bøker fra nettopp romantikken.

 

Helt eller skurk?

Men meningene om greven er ikke udelt. «VG har kåret en mann som ville sulte nordmennene i hjel til historiens tredje viktigste nordmann,» het det i et innlegg 19. februar. Da greven ble sammenlignet med Quisling som landsforræder, måtte Vogt ut og ta til motmæle:

- For meg er han mer helt enn skurk. Men i 1811 kunne han blitt stilt for riksrett da han måtte stille hos kongen i København. I stedet kom han hjem med bud om å bygge historiens første norske universitet. I strid med hans egentlige vilje, ble det oppført i Oslo. Som amtsmann i Buskerud var Kongsberg hans valg.

- Bergakademiet på Kongsberg var jo vår første egentlige høyskole, alt på 1700-tallet, nikker Haugfos.

 

Bragenominert

Historien er også en viktig medspiller for lesere som Haugfos i Mona Høvrings siste bok. Den er basert på Camilla Colletts «I de lange Nætter» fra 1862.

Publikum får også servert et aldri så lite skup, da Høvring stiller i et svært sjeldent fellesmøte med sin samboer Rune Christiansen. At de står trygt på hvert sitt par forfatterbein skulle være åpenbart, i og med at hun så sent som onsdag var nominert til Nordisk råds litteraturpris, mens det i går ble kjent at han er Brageprisnominert.

- De to opptrer så å si aldri sammen, så det er morsomt. Jeg kommer til å spørre dem litt om hvordan det er å være to som skriver. Er de sparringpartnere, leser de hverandres manus, sier Haugfos. Heller ikke disse har han «varmet opp» på forhånd, men kjenner Christiansen litt som kunde i butikken. Han har drevet antikvariat i så mange år at han er nokså fri for prestasjonsangst i møte med forfattere.

- Målet er en sømløs samtale, som skal gi publikum lyst til å lese boka, sier han. Haugfos er selv glad i mat og vin, men innrømmer at han ble litt tatt på senga da han leste «Den sjette smak».

- Er dette Dalbak, er han blitt gourmet-jålete, tenkte jeg. Men så kom et vendepunkt i boka, der man mister sympatien med hovedpersonen. Så blir den mer dalbaksk, smiler Haugfos.

katrine.strom@dagsavisen.no