Drammen VGS nye studietilbud vil gi elevene mulighet til å gjøre en forskjell – straks

Marianne Grønn (46) er undervisningsinspektør og leder for Service og samferdsel på Drammen videregående skole. Denne våren kan hun glede seg over søkerrekord, og nytt tilbud på yrkesfag som har sin del av æren.

Dere opplever en stor økning i antall søkere til yrkesfag på Drammen videregående skole, hvor mange flere er det i år i forhold til i fjor?

– Vi har det høyeste tallet søkere på VG1 på fem år, med mellom 70 og 80 primærsøkere til 40 plasser mot 37 søkere i fjor.

Dere starter opp et nytt tilbud på utdanningsprogrammene Service og samferdsel til høsten. Bidrar det til at dere nå har fått så mange søkere?

– Ja, det er jeg ganske sikker på. Samtidig som vi har markedsført dette nye tilbudet har det også generelt vært mye fokus på yrkesfag som en mulig retning å gå, med mange muligheter for elevene.

Dere gikk ut med ordlyden «Vil du redde verden»?

– Ja, vi stilte spørsmålene: «Synes du verden er et godt sted å være? Ikke helt kanskje? Hva med å gjøre noe med det? Vil du være med å redde verden? Bokstavelig talt, redde verden? Nå har du sjansen. Vi på Drammen videregående skole legger til rette for at du kan gjøre det allerede fra første dag du går inn på skolen. Du skal ikke bare lære om sultne barn i U-land, miljøproblemer, krig, menneskerettighetsbrudd og urettferdighet, du skal gjøre noe med det. Fra dag en som elev ved Drammen videregående skole utgjør du en forskjell. For vi begynner med en gang. Hvorfor det? Fordi verden ikke har så mye mer tid å miste». Det skal gi ungdommer mulighet til å gjøre en forskjell. Vi må ta dem på alvor og gi dem muligheter.

Hvordan kom ideen om denne fordypningen?

– Vi ønsket å snu litt på flisa. Tidligere har Service og samferdsel jobbet mest med entreprenørskap, men hva kunne vi gjøre for å gjøre en forskjell for andre, som bygger på et frivillig fellesskap? Organisasjonsarbeid er ofte bygget på frivillighet, dugnad og fellesskap. Derfor kom vi etterhvert på slagordet «Vil du redde verden?» Lærer Finn Hjalmar Pedersen kom med ideen, og så begynte ballen å rulle. Dette er jo noe helt nytt i skole-Norge.

Kan du forklare hva fagfordypningen som ligger under Service og samferdsel vil gå ut på?

– Vi går nye veier i forhold til hvordan vi underviser. Elevene skal starte og drive en organisasjon som skal jobbe med konkrete aksjoner og prosjekter, både på egenhånd og i samarbeid med andre eksisterende organisasjoner. Elevene skal få alle de verktøyene de trenger for å redde verden. De skal lære kommunikasjon, PR, markedsføring og kampanjeteknikker. Kulturforståelse, økonomi, ledelse og administrasjon får de også med seg. Fagene er tilpasset målet som er å drive en organisasjon. Skoledagen blir som å være i en organisasjon med møter og oppdrag og så bakes fagene tverrfaglig inn i en arbeidsdag. Det blir en stor strukturell omlegging, og ingen tradisjonell skoledag med en helt annen dynamikk, både krevende og spennende.

Hvorfor tror du tilbud som dette slår så godt an blant de unge?

– Jeg tror mange synes det er fint med kombinasjonen å oppleve å kunne gjøre noe nyttig for andre, ikke bare ta inn sjøl, samtidig med en skolegang. Unge trenger nye arenaer å engasjere seg på, og vi må gripe tak i dem nå, mens de fremdeles er engasjert. Ungdom ønsker å endre noe de ikke er fornøyd med, det ser vi jo også ellers i alt engasjement den siste tiden. Det er også forlokkende for mange at skoledagen ser annerledes ut, her blir det mye praktisk bruk av fagene.

Tror du andre skoler vil adoptere tilbudet dere nå kjører i gang?

– Det gjenstår å se, men det tror jeg jo. Og tilbakemeldingene vi får er strålende. Mange lærere og rådgivere sier at om de var 16 år igjen, så skulle dette være første valg.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Vet ikke hvilken som har betydd mest, det er mange. Men nå skal jeg i allefall i gang med Roar Strislands bok "Bernie Sanders og det nye USA”, som statsviter blir det ekstra interessant å lese den.

Hva gjør deg lykkelig?

Når de rundt meg, familie, venner og kolleger har det bra, og når jeg mestrer oppgaver jeg har grua meg til. Og at folk ser meg og setter pris på meg.

Hvem var din barndomshelt?

– Faren min. Hans positive innstilling til alle rundt seg og til livet - alt ordner seg, alt går.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er altfor glad i å kose meg, gjerne hele tida.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drikker jeg vin, kan jeg si det?

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Jeg kunne kanskje gått under parolen «Mer fokus på hensyn og fellesskap».

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer på noe hele tida, jeg. At jeg ikke har tatt fram skia i vinter, og det gjør jeg sikkert ikke neste år heller. Men at jeg ikke gadd å lytte til dem som var eldre, og høre deres historier. Det er jo for seint når de blir borte.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Det er hemmelig.