Dårligere stelt i Buskerud enn ellers

- Vi har helt klart noen utfordringer. Kanskje spesielt i forbindelse med at det er litt flere her med ikke-smittsomme sykdommer, som KOLS, diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer, samt at det er et relativt stort frafall i den videregående skolen. Og nettopp dette siste har nok mye å si, for vi vet at det å fullføre en utdanning, få seg en jobb og ha et godt sosialt miljø, har mye å si for den generelle helsen, sier Randi Haldorsen, som er teamleder for folkehelse, friluftsliv og idrett i Buskerud fylkeskommune.

Den viktige skolegangen

Hun har ledet den tverrfaglige gruppen som har utarbeidet rapporten om folkehelsa i Buskerud, som ble offentliggjort tirsdag. Men selv om det er tydelig av rapporten at både lavt utdanningsnivå og manglende skolegang har mye å si i forhold til folkehelsen, vil Haldorsen ikke være med på at utdanning er det eneste saliggjørende i denne forbindelse.

- Naturligvis er det en hel rekke andre faktorer som også spiller inn, alt fra for eksempel boligforhold, arbeidskår og barnehagetilbudet - til matvaner, vann og sanitære forhold. Men fullført skolegang og utdanning er uansett en viktig del av regnestykket. Det finnes mange studier som viser klar sammenheng mellom høyere utdanning og gode levevaner, utdyper hun.

Bedre faktagrunnlag

Den nye folkehelserapporten er utarbeidet som et supplement til den øvrige Buskerud-statistikken, og er ment å gi et mer utfyllende grunnlag for videre arbeid med fylkets framtidige planstrategi. Den nye folkehelseloven, som ble satt i verk i 2012, pålegger fylkene å utføre dette kartleggingsarbeidet, både for å synliggjøre hva som kan gjøres på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå, men også for bedre å sette folk i stand til å treffe sunnere valg selv. Haldorsen understreker at folkehelseteamets oppgave er å synliggjøre fakta, mens det er opp til politikerne å fatte vedtak.

- Nå var det riktignok ikke så mange overraskelser underveis, de fleste statistikkene er allerede offentliggjort via Folkehelseinstituttets årlige helseprofiler, men vi har forsøkt å å sammenfatte og analysere mer. Meningen er å gi et klarere kunnskapsgrunnlag for det videre folkehelsearbeidet, slik at man kan sette inn tiltak på systemnivå, der det er mulig,

Flere røykere

Nå er det ingen av de nevnte helsemessige forskjellene mellom Buskerud og landet for øvrig som burde gi grunn til panikk, for det er ikke snakk om de helt store avvikene. Likevel synliggjøres områdene der man ser muligheter for forbedring. Et av disse områdene handler om røykevaner, basert på antall røykende kvinner ved svangerskapskontroll. Mens antallet røykere i landet for øvrig har gått markant ned de siste årene, har Buskerud faktisk hatt en svak økning. Kommunene i drammensregionen ligger dog omtrent på, eller litt under, landsgjennomsnittet på cirka 20 prosent. Det vil si bortsett fra Hurum og Øvre- og Nedre Eiker - som har nesten 25 prosent røykere.

- Rapporten fokuserer også mer på hvilke positive faktorer som spiller inn, for eksempel i forbindelse med levealder og det å holde seg frisk, for her er det et temmelig sviktende faktagrunnlag fra før, påpeker Haldorsen.

Mye kan gjøres

Uansett er ikke den generelle folkehelsesituasjonen i et land, fylke eller kommune bare summen av den enkeltes individuelle valg og genetikk. Som et eksempel kan det nevnes at kommuneoverlegen i Drammen, Madli Johanne Haaheim Indseth, viser til byfornyelsen - og da spesielt Elveparken - som et godt kommunalt tiltak med tanke på hva man kan gjøre for å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet. Det er i det hele tatt mange samfunnsmessige forhold som er med på å skape sosiale og helsemessige forskjeller. Men som nevnt i folkehelserapporten kan disse forholdene også påvirkes og endres over tid, gjennom tiltak, forvaltning og bevisst planlegging.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

Bekymret for de jevnaldrende

- Jeg har fått med meg 12 års skolegang, men skulle gjerne snart fått en lærlingplass så det er mulig å fullføre utdannelsen til barne- og ungdomsarbeider, sukker Carina Engebretsen (24), som for tida er arbeidsledig.

Dagsavisen Fremtiden møter henne og venninnen Henriette Lønning (16) på en kafé ved Bragernes Torg. De to er ikke overrasket over at befolkningen i Buskerud kommer litt dårligere ut enn resten av landet hva folkehelse og utdanning angår. Selv kjenner de flere som har droppet ut av skolen.

- Det er lett å møte veggen, med utdanningspresset vi har i dag. Det er for mye teori og lekser for mange, og når da ofte også oppfølgingen fra skole, helsetjeneste, foreldre og eventuelt barnevernet svikter - ja, så er det vel ikke lett. Jeg tror dette - kombinert med mye mobbing - og kanskje også vanskeligheter i hjemmet, er hovedårsakene til at så mange gir opp, mener Engebretsen.

Hun synes det er vanskelig stadig å høre at bekjente sliter, og frykter Nav blir eneste utvei for mange i årene framover.