Nyheter

Bysommer 2019

Det er postkort til alle dere, hei verden! #DIY #bareiDrammen

TEKST: SIRI NARVERUD MOEN

En venn reiste til Roma. Tenk for en drømmeferie; se europeisk histories ultimate knutepunkt, der keisere og paver har svingt sverd og blitt stukket selv, frarøvet hverandre makt og beordret templer for seg sjøl – og alt har spor og magnifikke byggverk som del av en levende by slik den står der den dag i dag.

Noen ganger er Instagram helt nydelig. Jeg er blant dem som, når vi teller opp, og det skal vi visst, vi nordiske protestanter, enten vi vil inn perleporten eller se tilbake på antall timer på hytta, har brukt altfor mange timer på sosiale medier.

Usosiale medier. Ensomme tilsynelatende-tilstede-medier. Så derfor har jeg sletta Facebook- og Snapchat-appen, og veksler på om jeg i det hele tatt skal ha messenger og Instagram på telefonen.

Men: akkurat nå, i starten av juli, ser jeg dere der ute langs kysten. På en liten innsjø. På torpet. Humla suser, bokstavelig talt, i grønne, late bilder fulle av skog, strå og sjø.

«Endelig kom vinden» #amatørseiler. «Sommer på Vål’enga» og bilde av ei postkasse med en Raga Rockers-tekst påmalt. «Vi har fire peoner!» #grønnefingre og #kortreist og #hagelykke og selvskryt av å nøye, nøye ha pleiet fram noen pjuskete busktomater i en hage på Muusøya.

I min egen hage har høst nummer tre med rabarbra blitt altfor store.

Så akkurat nå er Instagram nydelig. Når jeg går og drar litt i rabarbrabladene. Finner fram gressklipperen. Lar den stå. Googler *hvor store kan rabarbraen bli før for mye syre*. Går inn for å se på gulvet som skal legges. Går ut igjen, setter på kaffen. Sovner i sola. Våkner til en festivalnyhet, ser kompisens bilder fra Roma; halve hoder foran Colosseum. Det ser varmt ut. Det er eksos og asfalt nede i byen, Drammen-byen, også, men i kveld skal vi bade på Blektjern. Og vi har sval skygge i Strømsåsen, pittoresk pieta-statue med mor og barn på Bragernes kirkegård og italiensk kaffe på Strømsø, om det er det du trenger.

En lørdag en kommende helg skal jeg våge meg helt ut til Berger for en konsert. Utabys, si.

Noen har satt opp gratisinngang over gjerdet på Utebadet, jeg tar bilde av nattas klatrestativ av benker og får hjerter av drammenserne som ser det på instaen min. Den som veit, veit. Det er postkort til alle dere, hei verden! #DIY #bareiDrammen

Nordmenn er sjelden finere enn når de finner roen, finner røttene og bølgene og tenker at det årner seg.

I morra skal jeg gå opp til Kloptjern. Ser for meg at på vei opp Zikkzakken former hjernen tekst, lett omskrevet, en lokal variant av en av Lillebjørn Nilsens oslohyllest;

Ta en svømmetur på Utebadet!

Kan man noen steder bedre ha det

enn i byen nå på sommer’n når de stressa folka

alle er forsvunnet til Mallorca (eller Roma)

eller sitter i en ferje-kø ved Lavik?

Ja, ved Lavik?

For det er først og fremst en by-hyllest, en kjærlighet til å være akkurat der du er, der du kan slå rot. Og slippe flyplassen og å havne i turistens klagan (for å sitere en annen stor trubadur).

Og før denne månedens patriottekst forsvinner helt inn i sommerslummeren: Jeg har et par innspill. Kall dem gjerne politiske, denne gangen også, for det er med barnefamiliene, sentrumsungdommen, badenymfer uten bil, i tankene, jeg fremmer følgende forslag:

Badebåt ut til Rødtangen/Svelvik.

Badebuss opp til Landfalltjern.

I vintersesongen kan de endres til skibuss, og gå til og fra en gang per helgedag.

For jeg har testa: Jeg har testa byliv med baby, med den eldre generasjon, med tilreisende besøk og med og uten hage. Jeg har vært velbemidla og jeg har hatt forsiktig økonomi. Jeg har funnet ut at jeg får brukt det meste byen har å by på, og stemmer i når jeg hører Lillebjørns «Bysommer» for fullt. Jeg har nemlig alt jeg trenger her. Bortsett fra enkel, kjapp tilgang til strand som ikke er bystrand.

Nå logger jeg av. Lover meg sjøl at jeg skal sende et par gammeldagse postkort, av papir, til et mennesker som har fortjent det. Og lover meg sjøl at det partiet som med overbevisning lover meg badebuss får stemmen min, når jeg en gang kobler hjernen min på igjen uti august. Da er det visst like før lokalvalg. Det framstår som en evighet fram dit.

God sommer!

Mer fra Dagsavisen