- Jeg tror ikke et ekteskap blir lykkelig hvis man tvinges inn i det, fastslår Bye.

Han mener at Nedre Eiker med sine 24.000 innbyggere bør kunne klare seg alene. Det formidlet han også klart og tydelig i Buskerudtinget i går. Da var ordførere, fylkesutvalg og stortingspolitikere samlet for å snakke blant annet om kommunereformen.

- Hvorfor har vi så mange kommuner i dag? Sannsynligvis fordi det fungerer. Ellers ville vi gjort noe med det for lenge siden, mener Bye.

Ap-ordføreren er skeptisk til kommunereformen den borgerlige regjeringen har tatt initiativ til. Han liker ikke å diskutere sammenslåing med nabokommunene før han vet hvilke konsekvenser det vil få for Nedre Eiker.

Savner fakta

- Jeg savner fakta. Hvordan vil rammebetingelsene for Nedre Eiker endre seg? Dét hører vi ingenting om, sier Bye.

- Det er kommunene som vet hvor skoen trykker. Det er fra oss initiativet burde kommet. Ikke fra det sentrale oven.

Mens Drammen kommune allerede er i samtaler med Svelvik og Sande om en mulig sammenslåing, har Nedre Eiker foreløpig sittet på gjerdet. Men 5. november skal det være ekstraordinært kommunestyremøte med kommunereformen på sakskartet.

- Jeg mener det er en fordel å utvikle sin egen kommune. Jeg tror ikke Nedre Eiker vil bli noe bedre av at Øvre Eiker eller Drammen blander seg inn, sier Bye.

Frykter oppdeling

Fylkesmannen i Buskerud, Helen Bjørnøy, orienterte Buskerudtinget om sitt arbeid med kommunereformen. Hun har nå vært i alle kommuner i Buskerud for å lodde stemningen.

Blant kommunene som har gitt tilbakemelding til Fylkesmannen, er Øvre Eiker. Der ser kommunen for seg hele fem ulike alternativer for sammenslåing eller grensejustering.

- Vi kan bestå som nå med grensejustering, slå oss sammen med Nedre Eiker eller se mot Kongsberg, Midtfylket eller Drammen, sier ordfører Ann Sire Fjerdingstad (H).

Hun mener Nedre Eiker har valgt feil strategi ved ikke å se seg aktivt rundt etter alternativer:

- Jeg tror det er uklokt å sitte stille i båten. Det er mye bedre å utrede ulike alternativer slik at man har et godt faktagrunnlag når beslutningen skal tas, sier Fjerdingstad.

Øvre Eiker-ordføreren frykter at kommunen hennes i verste fall kan bli delt hvis ikke den deltar i utredninger.

- Kongsberg hadde sikkert ikke sagt nei til Darbu hvis de hadde fått tilbudet. Og i Bingen møtes jo fire kommuner, påpeker Fjerdingstad.

Ønsker nye oppgaver

Eiker kommune ble delt inn i Øvre og Nedre Eiker så langt tilbake som i 1885. Nå frykter Bent Inge Bye at begge kommunene vil bli slukt av det kan kaller «Stordrammen».

- Hvis Øvre Eiker bestemmer seg for å gå inn i Drammen, er løpet kjørt for oss, sier han.

Ordfører Tore Opdal Hansen (H) i Drammen ønsker ikke å si noe om Byes frykt for tvangsekteskap. Akkurat nå er Hansen, som også leder Høyres kommunalutvalg, mest opptatt av hvilke oppgaver de nye storkommunene kan få.

- Vi må få på plass rimelig raskt hvilke nye oppgaver det er realistisk å få tilført. Kan vi for eksempel overta videregående skoler og kollektivtrafikk fra fylkeskommunen, spør han.

- Hvordan det kommer til å bli, er det vanskelig å ha skråsikre meninger om. Her blir veien til mens vi går.

Hansen har sendt et brev til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) hvor han spør om nettopp dette. Det har drammensordføreren foreløpig ikke fått noe svar på. I mellomtiden fortsetter kurtiseringen av Sande og Svelvik. De tre kommunene møtte i går kveld Fylkesmennene i Buskerud og Vestfold for nye samtaler.

- Tvang ris bak speilet

Gårsdagens debatt i Buskerudtinget ble også en debatt etter tradisjonelle partiskillelinjer. Stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) advarte sterkt imot at kommunereformen vil føre til svekket folkevalgt kontroll.

- Det som ligger i reformen, er sentralisering. Resten av fylket bør merke seg det Hansen sa om nye oppgaver og skjønne hva som er under utvikling, sier han.

- Arbeiderpartiet har alltid vært en sterk tilhenger av nødvendige strukturendringer, men det skal være med folkevalgt kontroll og frivillighet.

Kolberg mener at regjeringen har et ris bak speilet, og at det er tvungne kommunesammenslåinger. Han er spent på hvordan Kristelig Folkeparti og Venstre kommer til å forholde seg til det.

- Det blir veldig spennende å se hvor lenge de orker å være med på dette, fastslår Kolberg.

Oppvarmingsøvelser

Høyres parlamentariske leder Trond Helleland imøtegikk Kolberg med tørt å påpeke at også Arbeiderpartiets representanter hadde stilt seg bak en rekke av regjeringspartienes merknader til kommuneproposisjonen. Han lover at regjeringen i juni vil presentere en ny oppgavefordeling i kommunesektoren.

- Men det går an å gjøre noen oppvarmingsøvelser i mellomtiden. Jeg ønsker ikke å legge føringer på debatten. Den bør foregå lokalt. Hvilke oppgaver kan vi gjøre på en bedre måte i lokalmiljøet uten statlig overstyring, sier Helleland.

Bent Inge Bye forlot beskrivende nok Buskerudtinget etter debatten om kommunereformen. Han dro rett hjem til Nedre Eiker.

- Vi trives inntil videre godt alene, men vi får mange gode friere da, sier Ap-ordføreren.

silje.skiphamn@dagsavisen.no

– Kommunene har det travelt

Allerede i 2016 skal de første kommunene etter planen kunne slå seg sammen. Stortinget har vedtatt at kommunereformen skal gjennomføres i løpet av perioden, som går fram til 2017.

– Det gjør at kommunene har det travelt, sier fylkesmann i Buskerud, Helen Bjørnøy.

Hun har nå besøkt alle de 21 kommunene i Buskerud for å informere og diskutere kommunereformen. Tilbakemeldingene fra kommunene er til dels de samme.

– De er opptatt av om lokaldemokratiet settes under press, og av identitet og tilhørighet. Både små og store kommuner lurer på inntektssystemet og framtidige inntekter. Og i tillegg kommer oppgavefordeling, forteller Bjørnøy.
Fram til nå har det handlet om bevisstgjøring og modning. I neste fase skal fakta på bordet. Utredninger skal legge grunnlaget for endelige beslutninger rundt omkring i kommunene.

– De som ønsker å fatte en beslutning i løpet av ett års tid, kan være med på sammenslåing i 2016. Resten må eventuelt vente til 2017, sier Bjørnøy.