Nyheter

– Det er viktig å ha respekt for det vi driver med

Sprangridning er ikke en sport uten risiko. Det har Geir og Victoria Gulliksen fått erfare.

Bilde 1 av 2
190821 Geir Gulliksen, NOR och Gin Chin van het Lindenhof i den första speedklassen, Photo: Roland Thunholm Code: 718 35

Geir Gulliksen. (ROLAND THUNHOLM/Roland Thunholm)

Av Helle Svanevik

Geir Gulliksen (60) og datteren Victoria (28) holder til på Stall Gullik i Lierskogen, og de er begge sprangryttere på toppnivå. Dette er ifølge Geir Gulliksen en sport med små marginer hvor det fort kan gå galt.

– Det går greit når man behersker det – da får man det til. Det man ikke kan, ikke forstår eller ikke kan håndtere – det er skummelt.

LES OGSÅ: Gulliksen-familien: OL-plass, prestisje-lag og Liers fineste stall

Hoppet tre meter rett ned

Geir forteller om en hendelse i Hamburg for ni år siden, som resulterte i hans eneste store skade i løpet av sin lange karriere.

– Hesten jeg red hoppet ut fra en bankett – cirka tre meter rett ned. Det var ikke noe stas. Hesten landet på beina så den gikk det bra med, men jeg slo jo ned i salen på etterskudd. Det ble stor impact for å si det sånn, og jeg ødela bekkenet mitt.
Geir kom fra ulykken uten varige mén, og utover dette har han falt av hesten mange ganger og slått seg – men ikke alvorlig.

– Det er viktig å ha respekt for det vi driver med og å ikke ta for lett på det. Det er store dyr og det kan fort skje ulykker, påpeker han.

190821 Geir Gulliksen, NOR och Gin Chin van het Lindenhof i den första speedklassen, Photo: Roland Thunholm Code: 718 35

Geir Gulliksen. (ROLAND THUNHOLM/Roland Thunholm)

Foto: NRYF/Roland Thunholm

Ble hentet av luftambulanse

Victoria Gulliksen har vært mer uheldig. For tre år siden ble hun utsatt for en stygg ulykke under Arctic Equestrian Games i Melsomvik.

– Dette skjedde ikke da jeg red engang – jeg var på oppvarmingsbanen for å hjelpe noen, og ble sparket i hodet og i brystet av en annen hest. Den traff meg heldigvis på siden, så det kunne gått mye verre, sier Victoria.
Hun ble hentet i luftambulanse og fikk påvist kraniebrudd, ribbeinsbrudd og punktert lunge.
– Det er vel den mest alvorlige ulykken jeg har hatt, og jeg har fortsatt mye vondt i nakken og hodet.

Hang fast i stigbøylen

Under en konkurranse for noen år siden gikk det også galt for Victoria – denne gangen fra hesteryggen.
– Hesten bommet på spranget over et hinder, og jeg mistet balansen og fikk foten igjennom stigbøylen. Så da hang jeg fast i stigbøylen mens hun løp rundt i panikk. På en eller annen måte klarte jeg å bruke armene til å holde overkroppen oppe, og begge overarmene mine var så hovne etterpå på grunn av blødninger, sier Victoria og fortsetter:
– Mamma reddet meg. Hun hoppet foran hesten så den bråstoppet – da ble jeg slengt foran hesten, og så begynte hun å rygge. Da kom det en tilfeldig mann som stilte seg bak hesten og holdt på den, og da stod den. De måtte ta av salen for å få meg løs.
I tillegg til blødninger i armene fikk Victoria ødelagt begge hofteleddsbøyerne etter denne ulykken.

– Hvordan kommer man seg tilbake etter en slik opplevelse?

– Det var veldig tungt, men så er det den gleden ved å ri, da. Men det hender at jeg får litt flashbacks – gjerne når jeg hopper med litt mindre erfarne hester. Når det kjennes ut som de ikke klarer det så tenker jeg «åh …» og kjenner støkken. Dette skjer ikke med de erfarne hestene som jeg er trygg på, men som sagt iblant når jeg hopper mer uerfarne hester som man ikke helt vet hva kan finne på.

Mer fra Dagsavisen