Havva Ince etter rollen i «18»: – Du trenger noen som bryr seg, gutten min

DEBATT: Samtaler med en del flerkulturelle ungdommer etter min rolle i NRK-serien «18» inspirerte meg til å strekke ut en hånd.

Av Havva Ince, Drammen

Du får skylda, for dine søstre har gjort det så mye bedre enn deg på skolen.

Du stigmatiseres av storsamfunnet, som mener du undertrykker søstrene dine gjennom negativ sosial kontroll, mens du selv kan gjøre akkurat som du vil.

Men denne kontrollfunksjonen overfor unge jenter fra ditt miljø, er ikke en oppgave du selv har valgt. Den er påtvunget og forventet – av din familie og menneskene rundt deg.

LES OGSÅ: – Disse unge guttene fortjener fedre som bryr seg

Du har en far som ikke gjør annet enn å trekke deg ned, og forteller deg at du er udugelig og lat. Han sier du ikke gidder å jobbe – og er en taper på skolen, mens din søster gjør det bra. Og du er så lei av å høre hvor fælt det var på hans tid, og hvor heldig du er som har alt du trenger.

Du har en far som får deg til å tro at fedre er noe man skal frykte, og derfor kan du heller aldri dele noe viktig med ham. Ikke at du har fått deg kjæreste eller at du er forelsket. Å spørre ham om intime ting du lurer på  – er helt utenkelig. Du skulle så gjerne hatt et fortrolig forhold med faren din, men du vet hvor gammeldags han er – og frykter reaksjonene som kan komme.

Du savner noen som godtar deg, med de feil og mangler du måtte ha, og som støtter deg på veien du går. Men alt du får er kritikk og kjeft – og trusler om at du blir kastet ut hvis du kommer sent hjem eller blir tatt i å røyke. Du føler deg som en skam for din egen familie.

Du ser med beundring på faren til Anders, som heier på ham fra sidelinjen under fotballtreningen hver uke. Faren din møter ikke engang opp til foreldremøter på skolen, langt mindre til fotballtrening.

LES OGSÅ: Disse tjente best i Strømsgodset

Du ser med beundring på bildene Ola deler på Snap, der han er i slalåmbakken og på sykkelturer med faren. Du føler deg ikke bra nok for familien din, og ikke bra nok for storsamfunnet heller.

Har noen spurt deg hvordan du egentlig har det, gutten min? Jeg vet at du så inderlig ønsker å finne en ordentlig jobb og tjene penger på ærlig vis.

Jeg vet hvor hardt det er å stå imot merkepresset. At familien din ikke har råd til å skaffe deg de skoene, som alle de andre gutta i klassen går med. Du liker ikke å skille deg ut, og vil så gjerne lykkes, men du har verken rike besteforeldre eller noe stort nettverk som kan hjelpe deg ut i jobb. Du står helt alene, med et enormt ansvar, og gruer deg til fremtiden.

Dermed tyr du til de enkle løsningene. Du søker til miljøer som ikke stiller noen krav. Miljøer hvor du opplever større aksept og mer støtte enn det du får hjemme. Når dere er sammen føler du deg sterk og stolt. Og du tror du endelig har funnet ekte venner, som vil være der for deg i tykt og tynt. Du kan endelig kjøpe merkeklærne de andre går med – og går med rakere rygg.

Men denne nye lykken er gjerne kortvarig – og tro meg; baksmellen kommer.

Du må våge, kjære gutten min! Du må stå på – til tross for din fars fordømmelse! Stå på, selv om dagen i dag er tøff og du føler deg alene! Ikke ta snarveier, gutten min! Velg ikke veier som kan ødelegge hele framtiden din! Hold ut, gutten min! Jeg har tro på at du vil klare det. Bare hold ut litt til!