Backstreet Girls er tilbake – men Sigrid kan få fem Spellemannpriser

Sigrid er nominert til fire Spellemannpriser for 2019, som årets popartist, årets album og årets låtskriver for "Sucker Punch", og årets låt med "Don't Feel like Crying". Konkurransen er hard i alle disse klassene. Vi tar det mer for  gitt at Sigrid får hovedprisen  som Årets spellemann i år, den som ingen blir nominert til. Hun har alt som skal til: Popularitet, konsertaktivitet, et godt kritikerrykte, og det som har vært de viktigst i senere år: Hun er kjent i utlandet.

Hvis Spellemannprisen kan vente i tre måneder med å dele ut prisene for fjorårets beste plater, så kan vel kunngjøringen av nominasjonene utsettes i  tre kvarter så kulturminister Abid Radja kan komme for å kunngjøre hvem som er nominert. Etterpå kom de inn på rekke og rad, mange av de som skal konkurrere om den endelige utmerkelsen når prisene omsider deles ut i Chateau Neuf i Oslo 28. mars. Men igjen faller selve kåringen av  fjorårets beste plater sammen med overgangen til sommertid. Når NRK prioriterer Melodi Grand Prix må musikken vente.

Les også: Astrid S ble ikke ferdig med album – utsetter turné

Nominasjonene viser igjen en stor og sterk bredde i norsk musikk. Men selskapene som tjener de store pengene har også i år få nominerte ugivelser. Det er en stund siden Spellemannprisen sluttet å føre opp plateselskapene under hver nominerte plate. Sannsynligvis etter ønske fra de største selskapene, som forsvinner i denne sammenhengen. Siste tilgjengelige bransjestatistikk er fra 2018, da de tre store plateselskapene Universal, Sony og Warner hadde 93 prosent av omsetningen tilsammen.  I de 16 sjangerklassene er det bare avdelingene for pop og urban som har innslag fra disse tre.Det er de utallige små selskapene som står for bredden i det norske musikklivet. Hele 13 klasser får de små selskapene ha for seg selv.

Prisen for Årets album understreker at det likevel er den ungdommelige hitkultutren som får siste ord. Her er Arif, Sigrid, Karpe og Gabrielle de fire nominerte. 60 norske musikkanmeldere mente at Erlend Ropstad laget fjorårets beste norske album. Det er forunderlig at han ikke har kommet med i det gode selskapet her. Ropstads sterke tekster er heller ikke representert ikke i klassen for tekstforfattere. Han har fått en rettmessig plass i klassen for rock, menher skal ha konkurrerer med Backstreet Girls, tilbake i det gode selskapet før første gang siden 1990. Eller de energiske nykommerne Brenn. Dette er dilemmaet i Spellemannprisene. Det er umulig å komme med et kvalifisert eksperttips om hvem som vinner, uten å vite hvem som sitter i juryen.

Etter høstens gullrush i den norske americanasektoren var det spennende å se hvem som skulle bli nominert i denne klassen. Her endte det med Nå kom den uungåelige Jonas Fjeld og Judy Collins inn i spillet også til slutt, så da ble veteranene Claudia Scott og Ida Jenshus stengt ute. Det er i det hele tatt et problem, at de mest erfarne blir fortrengt av yngre krefter. Av og til kan det virke som det mest er av nyhetsinteresse, .

Jazzklassen har fanget opp Dagsavisens valg som  fjorårets jazzalbum med «To Whom Who Buys A Record» med Gard Nilssens Acoustic Unity, men også det like sterke «Nådeslås» med Maria Kannegard. Men er det jazz? Hvis juryen er konservativ blir det ihvertfall ikke nybakt Buddy-vinner Ståle Storløkkens psykedeliske band Elephant9 som stikker acv med seieren. Men igjen - juryens veier er uransakelige. Vi hadde også med Øyvind Torvunds flotte "The Exotica Album» blant fjorårets beste jazzalbum, menn her er dette påmeldt som samtidsmusikk..

I rapklassen savner vi veteranen Joddski, som ga ut to utmerklede album i fjor. Men igjen, vi vet ikke hvordan påmeldingen har foregått, hvis begge er påmeldt kan de ha splittet juryen og konkurrert med hverandre. Det er mange hensyn som spiller inn.

Så er det de som glimrer med sitt fravær fordi de kanksje har havnet mellom alle sjangerstoler. først og fremst den utmerkede gruppa 9 Grader Nord, men også  Skambankt – et hardt elektrisk rockeband nå i fjor spilte akustuiske viser. Uhørt!

Når det kommer til den store hedersprisen for lang og god tjeneste kan vi ikke forstå at det går an å komme unna Vazelina Bilopphøggers. De har aldri fått Spellemannprisen før, de gir seg med avskjedskonsertene i vår, og dette er absolutt siste sjanse.