– Vi kan kanskje møtes hjemme hos deg? Så slipper vi å snakke om … et så personlig tema på en full kafé, spør jeg Arild Balog over telefon.
– Hvorfor det?
– Jo, fordi … altså … det kan jo være litt kleint. Eller, det går sikkert fint.
Jeg har akkurat avtalt å møte BDSM-er Arild Balog til et intervju om å være «kinky». Det samme han skal snakke om under Drammen Pride, fredag 13. august.
Mandag morgen møtes vi på Drammen torg for å finne en kafé. Hvor passer det best å snakke om underkastelse, sex og vold, mon tro...?
Som erfart på telefon er ikke Arild redd for å være åpen om sexlivet sitt. Under skinnjakka har han en svart T-skjorte med påskriften «BDSM. Samtykke er sexy».
Det er trist å se hvor mye dårlig sex folk har.
— Arild Balog
Vi setter oss utenfor kafeen. Bordene rundt oss er tomme. Heldigvis. Så slipper jeg som er «komplett vanilje» å hviske spørsmålene jeg har forberedt. «Vanilje» er ifølge Arild noen som ikke er interessert i BDSM.
Sittende i en brun skinnjakke, røffe boots og kjetting i beltet bestiller Arild en kaffe Mocca.
– Jeg så for meg at du var en «svart kaffe»-mann, sier jeg noe overrasket.
– Dagens første kaffe må være svart, men utover dagen liker jeg å eksperimentere.
Bedre overgang inn på dagens tema får man ikke.
– Det har jeg skjønt, svarer jeg.
Nytelse gjennom smerte
På forhånd har Arild nemlig sendt meg bilder av noen av leketøyene han har i arsenalet sitt. Kjetting, håndjern, svarte skinnhansker og rep. Ikke ulikt hjelpemidlene jeg forventer å finne bak i bilen til en seriemorder.
Men disse hjelpemidlene har en vital forskjell fra de man leser om i krimromaner. De skal fremkalle nytelse.
– Jeg kunne aldri hatt en partner som ikke var kinky, sier Arild Balog.
BDSM er et avtalt erotisk samspill med elementer av binding og disiplin, dominans og underkastelse, eller sadisme og masochisme.
De praktiserende inntar vanligvis roller der den ene utøver og den andre mottar.
Det er ikke uvanlig at den som mottar ender opp med blåmerker. Så hva er forskjellen på vold og misbruk og BDSM?
– Det er ikke smerten som er poenget. Smerten er bare et virkemiddel for å oppnå nytelse. Jeg får ingenting ut av å se at noen har vondt, men å være den som bestemmer, bli vist tillit og se at noen har det godt, forklarer Arild.
Et emosjonelt utløp
Selv om spillefilmen «50 shades of gray» som sveipet over landet i 2015 gjorde mange mer åpne for å innføre elementer av binding og pisking i sexlivet, er det ingen tvil om at deler av BDSM kan se voldsomt ut for de fleste. Noen vil bli slått med balltre, hengt opp ned eller kvelt. Arild forteller at det heller ikke er uvanlig at noen gråter.
– Det man ikke ser er det intime, skyter han inn.
– Kan gråt som følge av påført smerte være intimt?
– Noen setter pris på et emosjonelt utløp. De vil slippe å tenke, og bare stole på den andre.
Samlivsspaltene er fulle av folk som har lyst på mer, men er i en relasjon som er satt. Det henger sammen med at man liksom ikke skal prate sammen om sex, for alt skal «flyte så naturlig».
— Arild Balog
Etterlyser eksperimentering
Arild mener de utallige samlivsspaltene der noen er frustrerte over partnerens manglende ønske til å eksperimentere taler for at flere par bør ta en prat.
– Det er trist å se hvor mye dårlig sex folk har.
– Samlivsspaltene er fulle av folk som har lyst på mer, men er i en relasjon som er satt. Det henger sammen med at man liksom ikke skal prate sammen om sex, for alt skal «flyte så naturlig». Men skal man finne noe mer enn minste felles multiplum er man nødt til å kommunisere.
Han mener det er viktig at flere eksperimenterer mer i sexlivet sitt.
– Vaniljesex er litt som som å spise Grandis hver dag, når det finnes taco og sushi der ute. Men dette er viktig, du må ikke like sushi, men du bør forsøke for å kunne si at du ikke liker det.
Var lenge en sykdom
Men det er ikke så rart at mange i frustrasjon sender en bønn om hjelp til ekspertene, fremfor å snakke med partneren om eksperimentering i senga.
Fetisjisme og sadomasochisme ble nemlig ikke fjernet fra diagnoselistene i Norge før i 2010. I den kommende revisjonen av den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer blir den også tatt ut internasjonalt.
Det var rundt tiden da sadisme og masochisme ble fjernet fra de norske diagnoselistene, at Arild for første gang snakket offentlig om hva BDSM betyr i hans liv.
For Arild begynte tankene om «noe mer» i hodet. For selv om han kan huske at han hadde kinky fantasier helt ned i 6-årsalderen, forble han ukyssa fram til han var 20.
Likevel var nysgjerrigheten der. Som 16-åring logget han derfor på skole-pc-en mens medelevene hadde matpause, for å søke informasjon om tankene han hadde.
– Jeg har aldri trodd at jeg kun var «vanlig», men det er en myte at kun det «vanlige» er det gode.
Grensesetting
– Mange vil likevel mene at elementet av voldelighet i BDSM gjør at overgangen til misbruk blir grumsete, skyter jeg inn.
– Det viktigste er å ha en samtale i forkant om «dette liker jeg», «hva liker du?». Elementer av smerte skal aldri komme som en overraskelse på partneren, om spillereglene ikke er avtalt på forhånd.
Arild humrer.
– Før jeg hadde debutert seksuelt husker jeg en scene fra TV-serien Ally McBeal. Kjæresten hadde lagt henne på fanget, snek opp en hårbørste og dæljet løs på rumpa hennes. Det husker jeg at jeg tenkte virket utrolig dumt, hehe.
Kodeord
Underveis i akten brukes kodeordene «rosa» og «rødt» for å sette grenser, forteller Arild.
– Sier partneren «rosa» betyr «jeg trenger at du tar det med ro». «Rødt» betyr «stopp med en gang».
– Har du hatt en partner som har sagt «rødt» underveis?
– Ja, og da tok jeg et valg. «Vil jeg bli en voldtektsmann? Nei!» Da stopper jeg nå.
– Du har alltid mulighet til å trekke samtykke. Det gjelder alt av sex, og er fundamentalt for BDSM.
Jeg prøver meg:
– Folk som er «vanilje» vil nok argumentere for at en samtale der man avtaler rammene for sexen ødelegger litt av mystikken.
– Vekk med dem jævla mystikken. Sex er ikke mystisk. Dessuten, hva er mer sexy enn å snakke om sex?
