Fremtiden

Noen ganger ønsker ikke Marius (20) å leve mer: – Det ligger en skam rundt det

Selvmordstanker kan være utløst av ensomhet, depresjon og bekymringer, mener psykolog Randi Hetland. Likevel er det ingenting som tyder på at flere tok livet av seg i korona-året 2020.

Han kommer syklende nedover gaten, og det er vår i luften idet Marius Sjølyst (20) er på vei til intervjuet med Dagsavisen Fremtiden.

Sjølyst er en helt normal gutt fra Drammen, som studerer fred og konfliktstudier i Oslo. Han spiller gitar og har gode venner rundt seg.

Likevel hender det at Marius sitter inne med et brennende ønske om å dø. Han synes det er vanskelig å forklare hva som skjer på innsiden når tankene dukker opp, men når de kommer, er det som en blanding av tyngde og lettelse.

– Tankene kan komme når som helst. Idet det står på er det veldig vanskelig å gjøre noe som helst. Noen ganger føles det som den letteste utveien, sier Sjølyst.

Sjølyst forklarer at selvmordstanker er noen av de mørkeste tankene man kan ha om seg selv. Det er som å debattere fram og tilbake med seg selv, mener han.

Det er som at man har knust en rute og bare vil stikke fra åstedet uten å fortelle noe om det.

—  Marius Sjølyst

– Man sitter og rettferdiggjør for seg selv hvorfor man burde dø eller hvordan man skal gjøre det. Jeg har alltid sett for meg at det er da det blir stille, på en måte, sier Sjølyst.

Studenten har gode venner rundt seg. Likevel synes han at det sitter langt inne å ta kontakt. Han er redd for å være en byrde i livene deres.

– Man vil ikke bli syntes synd på, for da er man et slags offer, føles det som. Da må noen andre forholde seg til det og jeg må også forholde meg til deres reaksjoner, sier Sjølyst.

– Det ligger også en skam rundt det. Det er som at man har knust en rute og bare vil stikke fra åstedet uten å fortelle noe om det, legger han til.

Selv om han har kjent på det aller mørkeste, er Sjølyst klar på hvorfor han ikke har forsøkt å ta livet sitt.

– Jeg har en lillebror med Down syndrom. Døden er i seg selv ganske abstrakt for ham. Tanken på at han ikke ville ha forstått, hadde knust meg. Han er veldig glad i meg. Det er lillebroren min og mamma som har holdt meg igjen.

Fikk skyldfølelse

Nylig opplevde elevrådsleder ved Drammen videregående skole, Mats Herman Hoelstad (18), at en på hans egen alder i Drammen tok valget om å ikke leve mer.

– I etterkant opplevde vi at stemningen ble seriøs og anspent. Det var en uvirkelighet, og det har enda ikke helt gått opp for meg, sier Hoelstad.

Hoelstad tror en naturlig reaksjon for pårørende rundt er å føle på skylden.

– Personlig følte jeg på en skyldfølelse hvor man tenker at hvis jeg bare hadde vært der, tatt en telefon eller invitert – så kanskje hadde det ikke endt slik det endte. Det er tanken flere får, men som man ikke burde tenke. Man ser det ikke, og da kan man heller ikke vite, sier Hoelstad.

Trenger du noen å snakke med?

Her kan du få hjelp:

Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller chat: soschat.no

Røde Kors: 800 33 321 eller chat korspaahalsen.rodekors.no

Mental Helse: 11 61 23 eller chat sidetmedord.no

Ikke merkbar økning

Selv om mange har vært bekymret for at det begås flere selvmord i pandemien, er det ingenting som tyder på at dette stemmer. Den siste tilgjengelige selvmordsstatistikken fra Dødsårsaksregisteret viser dødsårsaker fra de første månedene av pandemien. Tallet på tilfeller av selvmord sto da uendret i forhold til de samme månedene året før.

140 personer tok livet av seg i Norge fra mars til mai.

Likevel er det nærliggende å tro at de psykiske utfordringene har økt i takt med hver måned med strenge smitterestriksjoner.

I mangel på nyere selvmordsstatistikk for Norge som helhet, ser vi til overlege og førsteamanuensis på avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus, Arne Stray-Pedersen.

I en artikkel hos nettavisen Agenda, skriver han at foreløpige tall fra Oslo universitetssykehus viser ingen holdepunkt for at det har vært en økning i antall selvmord i 2020. Grunnlaget for påstanden er påvist dødsårsak ved utførte obduksjoner.

Sykehuset foretar rettsmedisinske obduksjoner ved mistanke om selvmord på personer bosatt i Sør-Øst Norge, som utgjør 56 % av befolkningen i Norge.

“Fordi vi dekker en så stor andel av landets befolkning, er det trolig at disse tallene gir et representativt bilde av situasjonen i hele Norge.”, skriver overlegen i artikkelen.

I 2019 ble det registrert totalt 650 selvmord i Norge. De offisielle tallene for 2020 blir først tilgjengelige høsten 2021.

– Gutter føler et press

Likevel er selvmord et stort og alvorlig samfunnsproblem, mener elevrådsleder Hoelstad.

– Vi kan se på tallene at selvmord skjer ofte, men at vi bare ikke vet om det. Og man tenker aldri at det skal bli noen man kjenner. Dessverre er realiteten at flere sliter psykisk. Ut ifra statistikkene er det nesten en i hver klasse som ender opp med å ta livet sitt. Det er en grusom statistikk, og viser at vi ikke kan nok om psykisk helse, sier Hoelstad.

Statistikkene viser at det er flest menn som velger å ta livet sitt. To av tre er menn. Dette har ifølge Oslo universitetssykehus sin statistikk ikke endret seg i 2020. Hoelstad tenker at en årsak kan være at gutter opplever et press på å holde ting inni seg, for å unngå å fremstå feminin.

– Gutter skal være macho og mandig, og det å snakke om følelser er ikke sosialt akseptert. Man kan fort bli stemplet som homo, noe som er absurd. Gutter er redde for å havne utenfor og har et press over seg hvor man skal være perfekt på alle områder, sier Hoelstad.

Selv om man enda ikke har indikasjoner på at korona har virket inn på gjennomførte selvmord, vekker pandemien bekymring hos elevrådslederen.

– Jeg tror mange sliter og føler seg helt alene. Det ser vi jo. Isolasjonen for dem som allerede sliter tror jeg gir en større sannsynlighet for at det bikker over til punktet om at man ikke ønsker å være mer, sier han.

Må se at andre har det vondt

Hoelstad understreker at selv om man har ressursene, er det ikke nødvendigvis det som gjelder når det kommer til å be om hjelp.

– Det er sjelden at den som sliter tar tak selv, derfor er den nærheten man kan vise som kompis, venninne eller lærer utrolig viktig. Det å klare å se at andre har det vondt, for plutselig er det for sent, sier elevrådslederen.

Likevel mener han at man ikke skal legge for mye skyld på pandemien.

– Det var et problem som lå der før også, og som vil ligge der i etterkant. Men vi må ta mer tak og bli mer åpne. Vi bør begynne å spørre folk hvordan det går uten at det er et løst spørsmål. Det er lov til å ha en vond dag, men man må bli flinkere til å snakke om det, Hoelstad.

Det er ikke alle av dem som sliter med selvmordstanker som er suicidale.

—  Randi Hetland

Familieteamet i Drammen kommune mottar en jevn strøm av henvendelser hvor problematikken blant unge er alvorlig.

Psykolog ved Familieteamet Randi Hetland erfarer at selvmordstanker kan være tabubelagt, og at det derfor er vanskelig å be om hjelp.

– Jeg tror at flere kan føle en usikkerhet på om vanskene er alvorlig nok, i tillegg til manglende informasjon om hvor og hvordan de kan oppsøke hjelp for slike tanker, sier Hetland.

Hetland presiserer at det er viktig å se forskjellen mellom tanker og det å ha konkrete planer om å ta livet sitt.

– Slike type tanker er vanligere enn vi tror, og mørke tanker er ikke uvanlig når ting ser mørkt ut og er vanskelig. Likevel er det ikke alle av dem som sliter med selvmordstanker som er suicidale, sier Hetland.

Psykologen opplyser at slike tanker ofte har sammenheng med depresjon, angst, bekymringer og ensomhet.

– Barn og ungdom som opplever selvmordstanker beskriver ofte vedvarende negative tanker om seg selv og liten tro på endring. En gjenganger er ofte en følelse av håpløshet, at man er sliten eller ikke orker mer. Men å snakke åpent med noen om disse tankene er et viktig skritt for hjelp til bedring, sier Hetland.