Gråtass barnehage, med sine tre avdelinger i Fredrikstad, er vertskap for et internasjonalt prosjekt som blant annet ser på praksis rundt likestilling og kjønn i barnehagene. Gråtass-ansatte har tidligere gjestet Sverige, Italia og Estland, mens Polen står for tur i oktober. Denne uka har den private barnehagen besøk av barnehageansatte fra alle disse landene.
Prinsesser og supermenn
– Vi ønsker å bryte med etablerte praksiser som rosa og lyseblått, prinsesser og supermenn, og lærer å se kritisk på barnelitteratur og leker ute og inne, samt å vektlegge språkbruk, som gjenspeiler holdninger. Alle i prosjektet ønsker å endre praksis og lærer av hverandre, forteller leder Christina Andersson i Gråtass barnehage til Dagsavisen Østfold.
Spesielt har prosjektet nå fokus på kjønnsroller, -identitet og -uttrykk. Prosjektet, Erasmus+, har som delmål å lære ungene at de fritt kan velge yrke uavhengig av etablerte sannheter om gutte- og jenteyrker. Tidligere har arbeidsgruppa jobbet med fysiske funksjonsvariasjoner. Ulike kulturer og religioner har stått på agendaen. Det samme har legning og nå kjønnsorientering.
– De to siste er jo spesielt viktig i disse dager, når vi blant annet ser gjennom TV-dokumentaren «Født i feil kropp» hvordan mange unge opplever nettopp det. Barna skal bli respektert og akseptert for den de er, og uten at det er så nøye om de er av det ene, andre eller tredje kjønnet. Uten at vi snakker med barnehagebarn om seksualitet, er det viktig at vi voksne setter oss inn i hvordan barn opplever forskjeller, påpeker Andersson.
– Gammeldags tankegang
På den annen side opplever mange europeiske land stor innvandring fra flyktninger og asylsøkere.
– Samfunnene våre blir stadig mer multikulturelle. Det er det viktig at barn vokser opp til å kunne forholde seg til på en ukomplisert måte. Hvorfor er noen ikke normale hvis de ikke er akkurat «som oss», er et sentralt spørsmål. Overordnet er det normkritikk vi driver med.
– Men har foregangslandet Norge, på disse områdene, noe å lære av sterkt katolske land som Polen, Estland og Italia?
– Vi er langt framme, og Sverige enda lenger. Vi merker at disse temaene er vanskelige i andre land, men tenker det er utrolig bra at de faktisk er med. Vi har alle noe å lære av hverandre. I Italia er de for eksempel utrolig flinke til å involvere foreldrene i slikt arbeid i barnehagen, svarer Andersson, som opplever at prosjektet har vekket interesse hos andre barnehager i Norge.
