Fletter nåtidens utfordringer inn i julefortellingen

– Det er viktig at julebudskapet ikke bare blir et søtt glansbilde for barn. Det handler om fødsel, utenforskap – det var ikke rom for Maria og Josef i herberget, og det handler om flukt. Vi skal ha med det søte laget også, for vi skal glede oss over julebudskapet, men det er en realistisk og hard kjerne som korresponderer med mye av det vi kjenner på i våre liv i dag, og ikke minst de som har det mye verre enn oss, sier domprost Knut Erling Johansen.

Han skal lede de to gudstjenestene i Fredrikstad domkirke julaften, og der fram til to litt ulike opplevelser.

– Den første er det vi kaller for barnegudstjeneste. Da går vi faktisk rundt juletreet, et salig kaos, men veldig morsomt og hyggelig med små barn. Så har jeg en ny gudstjeneste litt senere, som er mer for familier og voksne. Det jeg kommer til å prøve å formidle i år er at julebudskapet er Guds hemmelighet, og til forskjell fra en gåte kommer vi aldri til bunns i hemmeligheten. Den kan vi ta med oss gjennom hele livet på godt og vondt – også det som er vanskelig, vondt, trist og leit er det plass til, sier Johansen.

Skaperverket

Også Borg-biskop Atle Sommerfeldt kommer til å trekke paralleller til dagens situasjon i Norge og verden når han holder gudstjeneste 1. juledag.

– For meg er det viktig at den virkeligheten vi lever i blir tiltalt av julebudskapet. 2017 har vært et veldig krevende år når det gjelder utviklingen i Europa og tendensen til å bli innkrøkt i oss selv som europeere, og det å oppfatte andre mennesker som fiende – ikke som venn. Jeg har valgt å fokusere på skaperverket som hovedtema, fordi vi i år har fått en fornyet bevissthet om truslene mot miljø og natur. Til og med blåskjellene utenfor kysten her har mikroplast i seg, poengterer Sommerfeldt.

Tidligere i desember gikk kjendisprest Einar Gelius ut i Nettavisen og ba kirken holde seg unna olje- og asylpolitikk. Han henviste til at bispekollegiet det siste året har markert seg politisk som motstandere av blant annet regjeringens asylpolitikk og oljeboring i Lofoten.

– Kirken skal ikke være partipolitisk. Det tror jeg er veldig uheldig. Ingen i kirken har kompetanse til å overprøve hva for eksempel UDI eller Utlendingsnemnda mener om familiegjenforening eller annen finjuss, uttalte Gelius blant annet.

– Må snakke om det

Verken biskopen eller domprosten lar seg skremme til taushet av denne oppfordringen.

– Det ville vært underlig om kirken i Norge skulle være taus i spørsmål som hele den globale kirke arbeider med hele tiden, og påfallende om kirken i verdens rikeste land ikke forholdt seg til global urettferdighet og spørsmål om å ta imot flyktninger. Så er vi veldig nøye med å fastholde at det er staten som har ansvaret for å verge asylinstituttet, men vi må si at når man gjør asylinstituttet til et politisk spørsmål, svikter man den helt grunnleggende kirkelige praksis som har vært der i 1.500 år – at mennesker på flukt skal gis beskyttelse av samfunn og kirke, sier Sommerfeldt.

– Ingenting hadde vært så fint som at vi kunne slutte å snakke om det, men det vil jo bety at alle problemer er løst. Så lenge problemene er der og utfordrer mennesker, berøver menneskeverdet på mange måter, så må kirken stå opp og holde dette varmt. Hvis andre vil tolke det som politikk og politisk slagside er det greit nok for meg, supplerer Johansen.

Høyt samfunnsengasjement

En annen viktig sak for Borg bispedømme er barnefattigdom, og like muligheter for alle.

– Her i Fredrikstad og store deler av bispedømmet er mellom 10 og 15 prosent av familiene lavinntektsfamilier, som strever med å få endene til å møtes. Det er ikke en situasjon kirken kan si at er helt ålreit. Vi vil snarere tvert imot si at alle mennesker skal få mulighet til å utfolde sine ressurser og evner – og at økonomiske begrensninger hindrer det.

– Vi som fellesskap har ansvar for å bidra til at alle får mulighet til å leve ut sitt potensial, og at vi tar med oss de som av ulike grunner sliter. Det er julens budskap. For slik Gud gir oss seg selv til gave og deler våre kår, skal vi også åpne for å løfte andre, sier Sommerfeldt.

Det er generelt et høyt samfunnsengasjement som preger den kirkelige virksomheten, mener biskopen.

– Vi arbeider med spørsmål om flyktninger, og mottak i lokalsamfunnene av mennesker med annen tro og annen kultur. Klima, miljø og skaperverksspørsmålene er der. Disse tingene har jo kirken holdt på med fra 300-tallet og før det, hele tiden etter reformasjonen og i den moderne varianten.

– Klimaengasjementet til kirken går tilbake til deltakelsen i klimakonferansen i Rio på 90-tallet, og miljøspørsmålene på 70-tallet. Flyktninger og asylsøkere har vært et tilsvarende tema. Jeg tror vi vil se framover at kirkens aktivitet for å gi mennesker som sliter økonomisk mulighet til å feire jul og få et støtteapparat, kommer til å bli forsterket, fordi vi ser at det er et større gap mellom sikkerhetsnettet alle har og det å kunne skape seg en trygg framtid, sier Sommerfeldt.

Travel tid

Den siste tiden har både biskopen og domprosten vært travelt opptatt med å forberede den kirkelige julemarkeringen – den delen av kirkeåret som får mest oppslutning fra befolkningen.

– Vi har noe vi kaller «ni lesninger og sanger», rundt en uke før julaften. Dette har rullet og gått i minst tjue år, men det er mange jeg vet at ikke er kirkegjengere til vanlig som kommer til meg og sier at de bare må få med seg dette. Vi har også veldig stor oppslutning rundt gudstjenesten julaften, forteller Johansen.

– Jeg tror også det er viktig å si at den oppslutningen som er omkring kultur og konserter i kirkene i tida opp mot jul, er et uttrykk for hvordan folk i Norge fortsatt knytter seg opp mot kirkens julebudskap. Jeg var her på Helene Bøksle, med full kirke, og hennes julekonsert er veldig knyttet opp mot det kristne og kirkens budskap – både i hva hun sier og synger, mener biskop Sommerfeldt.

Flere, men sjeldnere

De legger ikke skjul på at oppslutningen rundt kirken ellers i året er noe synkende, men at tradisjonen og «barnetroen» fortsatt sitter sterkt i folkesjela.

– De gudstjenestene som flest går på i løpet av et år er konfirmasjonsgudstjenestene, som også understreker hvor viktig familiens tilknytning til de kirkelige ritualene er. Omtrent 20 prosent av medlemmene våre er i en gudstjeneste i løpet av konfirmasjonstiden, fastslår biskopen.

– Den gruppa som går til kirken hver søndag er blitt mindre, men flere går av og til, og ikke bare på julaften og i konfirmasjonsgudstjenester. Og så arbeider vi hele tiden med å inspirere mennesker til å bruke kirken, det er alltid plass til flere. Vi ser optimistisk på framtidig oppslutning i kirken, men det er klart at det krever innsats. Pliktfølelsen til folk er generelt redusert, også på dette punktet, avslutter han.