Takk for laget, tegner Thore

Få lokalaviser her til lands, om noen, har de siste årene hatt en fast avistegner. Slikt er kun forunt de store riksaviser. Men nå er det slutt i Demokraten.

Thore er blitt offer for sparekniven og de endringer som finner sted i hele mediesamfunnet. Hvor hoder kuttes stadig raskere og som får selv den franske revolusjon til å blekne. Det være seg avis, radio eller TV. Snart er det bare nettet igjen. En kan saktens undre også på nettets fremtid uten tilgang fra papiravisene. Med det vil bare fremtiden gi svar på. Og kanskje: Etter oss kommer syndfloden. Setningen som visstnok skal være uttalt av Madame de Pompadour til kong Ludvig 15. etter et nederlag.

Men nå er det Thore jeg vil skrive om. Dette oppkomme av vidd, humor, kunnskap og tidvis bitende ironi som har gledet Demokratens lesere i flere tiår. I min yrkesaktive periode hadde jeg gleden av å samarbeide tett med Thore. Via telefonen – og innimellom over kjøkkenbordet på Cicignon – diskuterte vi ulike tema til kommentar-ideer som jeg kastet frem. Thore kom alltid med velfunderte innspill. Og innimellom glimtet også jeg til med forslag på illustrasjoner. Men når sant skal sies: Thore lot seg aldri styre.

Det var med alvorspreget respekt jeg først møtte Thore. Denne bauta som forfatter, tegner og illustratør trodde jeg var en bohem som nærmest ut av ermet – uten anstrengelser – ristet ut illustrasjoner og bøker. Men så viste det seg at bak Thores imponerende produksjon lå et intellekt og en arbeidsmoral jeg sjelden eller aldri har truffet. Han visste mer om deadline enn de fleste avisjournalister.

Jeg får snakke for meg selv – skjønt alle som har skrevet i avisa og fått sin tekst illustrert av Thore kan nikke samtykkende: De hundrevis av kommentarer jeg i årenes løp har forfattet - med Thores bidrag på fast plass - har fått et løft med tegnerens hjelp. Jeg la meg alltid ekstra i selen for å nærme meg tegnerens nivå. Men følte innimellom at leseren knapt behøvde å lese min tekst, Thore hadde fanget opp hva det hele dreide seg om med sitt blikk for det som var viktig.

Noen ganger med et smil på lur, i andre tilfeller med skarpe spark mot alle kanter. Det være seg politiske kommentarer, portretter og karikaturer, hverdagskommentarer og samfunnsforhold generelt. Det har aldri vært spesielt vanskelig å se symbolikken i tegningene.

Og har det skjedd at behovet for en smule tolkning har vært til stede, ja så har Thore vært klar på at tegninger ikke skal forklares. Så får det heller skje at noen kan mistolke. Og det har jo skjedd.

Jeg nevnte Thores imponerende arbeidsmoral. Og kapasitet.

La meg kort repetere: Thore Hansen har vunnet en rekke priser for arbeidet sitt, blant annet Kirke- og undervisningsdepartementets tegneseriepris, Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur hele fem ganger, Nordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris og Bokkunstprisen.

Ja, til og med blitt profet i egen by: I 2007 ble han tildelt «Kong Frederiks Hederspris» av Fredrikstad kommune. Thore er kjent for sine karakteristiske illustrasjoner i tegneserier, blader og bøker – for eksempel i Tor Åge Bringsværds barnebøker om Det blå folket og Ruffen.

Tore har utgitt over 40 bøker (slå den!), blant annet De flygende hvalers land (1976), Bobadillas cirkus (1980), Han som lengtet til stjernene (1985), Høstfabel (1996) og ikke minst de populære fantasybøkene i Skogland-serien.

Nå er dette som poengtert innledningsvis ingen nekrolog over Thore. Til det er mannen for vital og produktiv. Selvfølgelig ristet han også av seg alvorlig sykdom som rammet for en tid tilbake. Jeg har alltid undret meg hvor han har funnet livseliksiren.

Kanskje er fru Ada svaret?

Og det er naturligvis ingen arbeidsmessig krise for Thore at han nå er rammet av sparekniven i Demokraten. For pølsemakersønnen har alltid flere prosjekter på arbeidsbordet i en alder hvor jevnaldrende nyter sitt otium.

Og den siste bokutgivelsen signert hans hånd har vi ennå ikke sett. Ei heller illustrasjoner som krydrer andre forfatterskap. Personlig håper jeg en ny krimbok med mer blues for en aldrende morder.

Nei, ingen arbeidsmessig krise. Ei heller noen økonomisk som følge av oppsigelse i herværende avis. Hans honorarkrav har vært av det smålåtne slaget gjennom årene. Når sant skal sies.

Og jeg tror faktisk at hans bidrag i Demokraten mest av alt har vært en form for avkobling. Et slags friminutt i forhold til andre gjøremål. Når han «valgte» Demokraten fremfor FB lå det nok også i kortene at her i avisa var vi noe mer friske og rølpete i stilen.

For å si det som det i hvert fall var. Det passet nok Thore best. Han som i sin tid også hadde mange vitsetegninger og tegneseriebidrag i de humoristiske tegneseriebladene Konk og Pyton på 1980-tallet.

Det er blitt hevdet at Fredrikstads Øyvind Sørensen (1887-1962) var den første norske avistegner og hvor han i 50 år var i Kristiania/Oslo-pressens spalter. Som gammel avismann syns jeg det vil det være trist hvis Thore blir den siste her i Fredrikstad. Men fra en aldrende parhest og ikke morder: takk for laget og samarbeidet. Det var moro så lenge det varte.

Så til noe mer oppbyggelig: lørdagshistorien. Hvor jeg håper sluttpoenget denne gangen ikke kuttes slik det skjedde sist. Jeg krysser fingrene.

En mann fra Lisleby tilbrakte natten med en prostituert i Oslo. Da det var over, ba hun ham om 5000 kroner. Han var litt redd for å bli tatt, så han sa at han skulle sende det i en konvolutt merket «Husleie».

Neste dag angret han imidlertid på det han hadde gjort, og sendte bare 2500. Da den prostituerte sendte ham et brev og spurte om hvorfor han ikke hadde betalt full pris, skrev han en lapp tilbake:

1. Jeg trodde leiligheten ikke hadde vært brukt før.

2. Det var noe galt med fyringen.

3. Den var for stor til å møblere på noe fornuftig vis.

Noen dager senere sendte den prostituerte ham et nytt brev:

1. Du burde ha skjønt at leiligheten hadde blitt leid tidligere.

2. Leiligheten hadde fin fyring. Du greide bare ikke skru den på.

3. Leiligheten var i perfekt størrelse. Du hadde bare ikke store nok møbler.

Og en ekstra bonus:

Lille Per på Selbak spurte faren sin om han kunne få en sykkel til 1500 kroner til bursdagen sin.

Faren svarte: «Vi har et boliglån på over en million kroner og jeg fikk nettopp sparken i Fredriksstad Blad! Du får ikke den sykkelen i år.»

To dager senere var lille Per på vei ut av huset med alle sakene sine i en koffert. Faren spurte hvorfor han var på vei ut.

I morges gikk jeg forbi rommet ditt og hørte deg si til mamma at du skulle trekke deg ut, og mamma sa du skulle vente fordi hun også kom. Jeg har IKKE tenkt å bli sittende med et boliglån på over en million kroner!»