Svømmeopplæring: Slik har Kjølberg løst kampen om bassengtid

– Det er ikke akkurat gratis å dra til Kongstenhallen for å svømme, og ikke alle har råd til det. Derfor er det viktig at skolen tar ansvar for at alle kan lære å svømme, mener Fredrik Johan Wahlberg i fjerdeklasse ved Kjølberg skole.

Skolen har tatt grep for å løfte svømmeopplæringen, som Demokraten forrige helg kunne fortelle at er langt under pari i mange av Fredrikstads 26 barneskoler, som må dele sju bassenger (Demokraten+) med barnehager, ungdomsskoler og andre.

16 + 28

På Kjølberg har årets 32 fjerdeklassinger perioder på åtte uker med kontinuerlig svømmeopplæring, og hver elev får minst 16 klokketimer i bassenget ved Borge ungdomsskole i året, noe som er lite. Anbefalingen fra Norges Svømmeforbund – for å oppfylle nasjonale kompetansemål fra 2015 – er totalt 40 timer. Men ved Fredriks skole har de holdt av timer til dem som trenger mest øving når våren kommer. Disse får ytterligere 28 timer.

– Det er et bevisst valg av tilpasset opplæring som en direkte konsekvens av de skjerpede kompetansemålene. Bassengtiden er ikke til for bading og lek, men for svømmeopplæring. Dette har vi informert om i foreldremøter og det er blitt mottatt med forståelse, forteller rektor Pål Stensrud.

– Flere klarer målet

Demokratens kartlegging i januar viser at de fleste barneskolene i Fredrikstad starter svømmeundervisningen i tredje- eller fjerdeklasse, og at årlig timeantall per elev varierer fra 13 til 38. Nær sagt alle ønsker mer bassengtid fordi de sliter med å oppfylle kompetansemålene for fjerdeklassinger.

– Bare en liten andel av våre elever er med videre de siste 14 ukene. Vi synes vi har funnet en modell som virker. Flere klarer målet eller nærmer seg det, poengterer rektoren.

LES OGSÅ: 26 barneskoler må dele på sju bassenger

Fredrik, som lærte seg å stupe i fjor sommer, er blant dem som mestrer svømmingen godt, mens klassevenninnen Khadija Mohammed fortsatt øver.

– Men det går riktig vei, forteller hun med et smil, og synes det hjelper godt at hun i alle fall trives i det våte element:

– Da får jeg i alle fall bevege på kroppen i stedet for å sitte stille ved pulten!

Skjerpede krav

Det er opplagt for de to, som fyller ti år i år, at det er essensielt å lære seg å svømme og være trygg i vannet.

– Du kan jo drukne på dypet hvis du ikke kan svømme, poengterer Fredrik, før Khadija legger til:

– Hvis vi er trygge i vannet selv kan vi også hjelpe andre.

Fra høsten 2015 ble det innført nye kompetansemål for svømming i læreplanen, som støttes av Norges Svømmeforbund. To år senere ble det innført en egen ferdighetsprøve som tester elevene opp mot disse målene. Ambisjonen er at alle skal kunne defineres som svømmedyktige innen utgangen av fjerdeklasse. For å oppnå dette må elevene kunne:

* Leke og utføre grunnleggende øvelser med vanntilvenning, som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vann.

* Falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i tre minutter (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på ryggen), så svømme 100 meter på ryggen og komme seg opp på land.

* Ferdes trygt i, ved og på vann og gjøre rede for farene, og tilkalle hjelp.

– Kompetansemålene er skalerte, slik at alle oppnår en kompetanse. Det viktigste for oss er at alle elevene kan svømme og dermed være trygge i vannet. Det er også verdifullt at de vet hvordan de kan hjelpe både seg selv og andre når de ferdes i og rundt sjøen, og ikke minst gjør opplæringen elevene oppmerksomme på egne ferdigheter. Det gjør dem også tryggere, påpeker rektor Stensrud, som understreker at de jobber målrettet for at alle skal oppnå hele kompetansekravet.