Nutopia er et land uten grenser

Det samme gjelder tilfeldighetenes frodige landskap, som strekker seg forbi all fornuft, der den snirklet seg gjennom marg og bein på en forulykket musiker som mister tuppen på en finger.

Vårdager, det er da veteranene ruller ut på den norske landeveien og da blankpolerte motorsykler forlater garasjer og lagerrom. En ombygd 1966 Harley-Davidson, der stivramme og alle andre overflødige deler var plukket bort, skulle med et røsk i en finger sende Michael Krumins ut i en helt ny musikalsk tilværelse.

- Det er den verste og den beste dagen i livet mitt, forteller han på telefon mens han klargjør skatteoppgavene til de fire bandene han spiller i.

- På vårens første tur var det noe som løsnet på girkassa. Jeg skulle bare dunke det på plass igjen, men så fikk den tak i hansken og dro armen min med en runde rundt reima. Så for å ikke miste hele hånda måtte jeg røske den til meg.

Slik forsvant ytterste ledd på venstre ringfinger og et liv med innlært spilletekninkk. Men fortvilelsen ble skjøvet til side med Django Reinhardt.

- Etter ulykken slet jeg med motivasjonen på grunn av smertene og vanskene ved å tilpasse meg en ny spillestil, men da jeg oppdaget musikken til Django Reinhardt, ga det liv til en brønn av inspirasjon som ledet meg til nye musikalske prosjekter.

Verdens toner i Nutopia

Som i Nutopia, et band bestående av fire godt skolerte musikere som store deler av livet har brukt tiden sin på å reise, ikke bare i det musikalske landskapet, men også i verden.

- På en reise til Afrika traff vi på musikere fra Tanzania, som er en smeltedigel ute i det Indiske hav, hvor musikk og kultur har blandet seg fra mange steder i verden i mange, mange år. Der oppdaget jeg at flere av de elementene fra sigøyner-jazzen, eller musikken etter Reinhardt, passet ekstremt godt med tradisjonsmusikk fra Afrika. Det resulterte i at jeg valgte å fokusere mastergraden min på verdensmusikk. Og fra det punktet oppsto Nutopia.

Denne uken slipper de sin andre plate, som godt kan beskrives som en hel verden samlet på en plate. «Antares» kombinerer dype afrikanske rytmer med arabiske toner og Balkan-jazz.

- Vi er jo et verdensmusikkband, der vi har brukt veldig mange år av livene våre på å reise rundt på kloden og forske på folkemusikk. Den inspirasjonen tok vi med oss hjem og lagde vår egen musikk, eller sound, ut av alt det. Så det har vært en ganske langt vei siden vi begynte i 2008.

Den første plata som kom i 2013, inneholdt gamle folketoner fra forskjellige steder i verden, men «Antares» består av egenkomponerte låter, Nutpoiske toner med gjenklang tilbake til tider lenge før grammofonen, før Spotify og kommersialisering av musikk.

Mastergrad i musikk

- Uten at det egentlig har noe sånn særlig å si, så har vi alle mastergrader i musikk, som du påpeker, men det innebærer at det ligger mye kunnskap i den musikken vi spiller. Som en ganske samspilt gjeng, er noe av det morsomste vi vet å tyne grensene for hva som er mulig, og gjerne utfordre hverandre. Men det er live du virkelig får føle energien vår.

Nutopia er uten tvil en musikalsk opplevelse som har potensial til å treffe mennesker over hele verden, med sine innslag av folketoner som like gjerne treffer en rumener i det ene nummeret til en araber eller inder i det neste. Slik bør det være mulig å finne veien ut i verden for denne kvartetten.

- Når jeg spiller med metalbandet mitt ute i Europa, Green Carnation, kan vi gjerne spille for 4000 mennesker i Amsterdam. Kontaktene i bransjen er der, men Nutopia kan ikke relatere til den sjangeren i det hele tatt, så det blir litt som å starte på nytt, men med langt mer erfaring.