Nyheter

Maja i det blå: – Jeg kaller det lidenskap

Maja Lundes fremtidsvisjoner kan gi deg mørke drømmer. Selv sier forfatteren at hun har skrevet en kjærlighetsroman.

Etter debutromanen «Bienes historie» (2015) har høydepunktene stått i kø for Maja Lunde. Boken endte opp med å vinne den gjeve Bokhandlerprisen her hjemme. Ute er den blitt en internasjonal bestselger – som skal få lesere i over 40 land.

Nå følger Lunde opp med romanen «Blå» som allerede er forhåndssolgt til åtte land. Her er de sårbare biene som summet som en rød tråd igjennom den forrige romanen byttet ut med noe annet kloden vår i høyeste grad trenger. Vi snakker om alle tings opphav. Dette flytende stoffet som vi aldri kan klare oss uten. Vann.

– «Blå» er andre bok ut i det jeg har valgt å kalle Klimakvartetten, sier forfatteren til NTB om boken som forteller to parallelle historier. Den ene kan sies å være smått dystopisk der den tar oss med til år 2041, og til et tørkerammet Sør-Europa. Et gripende portrett av pappaen David, og hans kamp for å overleve sammen med datteren, tegnes.

– Vi ferierte blant annet i Kroatia i sommer. Det var hetebølge og skogbranner. Jeg tenkte: Er 2041 for langt framme for det scenarioet jeg presenterer i boken? Er vi der snart allerede, sier forfatteren. Hun legger til:

– Jeg er ikke politiker, men dette er mitt bidrag. Min største frykt er at vi skal ødelegge planeten vår, og selv om jeg ikke alltid kommer til å skrive bøker som handler om miljøet, så meldte dette seg nå, i disse historiene.

Rasende

Lunde forteller at selv om hun er en skjønnlitterær forfatter, så kan arbeidsmetoden hennes minne om den journalistiske. Hun samler, sanker og søker, intervjuer og reiser. Helt bakerst i boken finner vi også en fyldig referanseliste.

– Til historien om David har jeg blant lent meg på rapporten «Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016». Dessverre kan jeg bekrefte at det er et sannsynlig bilde på fremtiden jeg har skissert.

Lunde vil gjerne snakke om karakterene. For der tematikken dreier rundt klima, er det karakterene som er motoren, det er deres historier, følelser og lengsler som gjør at bøkene oppleves som rene page turnere.

– Det er en roman om kjærlighet og relasjoner, og det handler om David og datteren, og om kraften som driver Signe, understreker Lunde.

Signe er hovedpersonen i den andre historien vi får følge i «Blå». I den er vi plassert i ei vestlandsbygd i nåtid, og Signe, hun er noe for seg selv. Den 67 år gamle kvinnen har med seg noe uoppklart i bagasjen, noe som driver henne ut på et slags tokt. Hun er rasende.

– Jeg kaller det lidenskap, det er noe som brenner for henne, forklarer Lunde. Som opplyser at «Blå» kom til i forlengelsen av takknemlighet.

– Det å kunne gå til vannkranen og hente seg et glass vann, det er jo et rent mirakel. Og tenk hva Norge besitter på av ressurser i form av elver og fosser som igjen blir til vannkraft. Men vi har også økende fare for flom og ekstremvær. Det er skjørt og vi må våge å gjøre noen skikkelige grep.

Byjente

Når vi møter Signe er hun tilbake i hjembygda hvor hun vokste opp. Vestlandsnaturen slår mektig imot henne, og hun beskriver den for oss med patos. Det er så man skulle tro Lunde selv har trådt sine barnesko mellom buldrende fossefall og stupbratte fjell.

– Men det har jeg ikke, nei. Jeg vokste opp på Bislett i Oslo, men jeg kjenner Vestlandet godt likevel, fra reiser og besøk. Alle kjenner vi på sett og vis Vestlandet, det er på en måte Norge i komprimert form. Her finner vi alt det erkenorske på én gang, sier forfatteren.

Og selv om Lunde altså er vaskeekte byjente, skortet det ikke på naturopplevelser i oppveksten. Hun var med pappa på seiltur og opplevde Middelhavet og den franske kanal fra båtripa. Da faren mønstret på et barneteater fikk Maja være med da de satte kursen til Vestlandet – som passasjerer i bokbåten. Som 17-åring satte hun sjøbein på skoleskipet Christian Radich.

– Alt dette har nok preget meg, sier forfatteren. Som smiler når hun får spørsmålet om hvordan Klimakvartetten skal ende.

– Jeg har en overordnet plan, de fire bøkene henger sammen. Men hvordan de henger sammen, se det blir ikke klart for leseren før helt i slutten av fjerde bok.

Mer fra Dagsavisen