Hovedpunkter i rådmannens budsjettforslag

Hovedpunkter i budsjettforslaget

Rådmannens forslag til budsjett for 2017 er utarbeidet med bakgrunn i budsjett 2016, økonomiplanen for 2017-2020 og utviklingen i 2016.

Overordnet

Driftsbudsjettets frigjorte midler til tjenesteproduksjon øker med 3,2 % fra 2016 til 2017. Veksten i frie inntekter er beregnet til 20,5 mill. kr. for 2017. Korrigert for forventet kostnadsøkning som følge av demografiske forhold gjenstår det om lag 8 mill. kr. til å dekke nye satsninger, økte finanskostnader og ikke minst økt inndekning av akkumulert underskudd.

Totalt sett utgjør budsjetterte bruttodriftsutgifter i tjenesteproduksjonen for 2017 2,159 mill. kroner. I så store beløp ligger det alltid et handlingsrom i forhold til å kunne foreta prioriteringer. Imidlertid, det ligger «en plan» bak hver krone, og slik sett får en omprioritering alltid konsekvenser.

Resultatutviklingen har vært god de siste 3 årene. Selv om regnskapet for 2016 ikke er gjort opp, viser prognosen per september at inndekningen av underskudd kan per nå gjøres i tråd med forpliktende plan. De økonomiske utfordringene er imidlertid fremdeles meget store.

Budsjett 2017 og de nærmeste årene blir dermed enda strammere enn de to foregående årene, som følge av at inndekningen av underskudd skal økes til 45 mill. kroner fra og med 2018. Dette medfører at de ulike satsninger og styrkninger som stortinget legger opp til i statsbudsjetter må vurderes nøye og finnes plass til gjennom omprioriteringer i vårt tjenestetilbud. Vi vil ikke greie fullt ut å tilføre de enkelte tjenesteområder midler til slik satsning.

I forslag til statsbudsjettet for 2017 legges det opp til «mindre styrkninger» til blant annet habilitering/rehabilitering, rus/psykiatri, helsestasjon og skolehelsetjeneste, aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år og tidlig innsats i skole med en forventet kostnadsramme for Halden kommune på 3,7 mill.kr. I motsatt ende ligger en økning av inndekningen av underskudd med 35 mill. kroner.

Ved rullering av økonomiplan 2017-2020 foreslo rådmannen en opptrapping av eiendomsskatten. Dette for å forsere planlagt inndekning av underskudd, for å raskere gjenvinne økonomisk handlefrihet. Dette ble ikke vedtatt. Rådmannen foreslår imidlertid økt eiendomsskatt igjen. Dette med samme begrunnelse, men også i forhold til det investeringsnivået som rådmannen foreslår, samt sannsynligheten for en lovendring i kommuneloven knyttet til avdragsberegning på langsiktig gjeld.

Rådmannen mener at et slikt investeringsnivå ikke kan gjennomføres uten å ha en mer robust driftsbalanse. Risikoen i forhold til rentesvingninger må kunne dekkes, det samme må en sannsynlig lovendring i forhold til. beregning av minimumsavdrag. I dag er renter rekordlave – og etter rådmannens syn er risikoen ensidig negativ på dette området.

Rådmannens omstilling og formannskapets konto

Budsjett 2017 er et krevende budsjett. Risikoen knyttet til gjennomføring av vedtak er alltid tilstede i en stor driftsorganisasjon med kompleks oppgavesammensetning. Som i 2016 har rådmannen derfor funnet det nødvendig å foreta en liten avsetning for å kunne dekke uforutsette hendelser knyttet til gjennomføring av tiltak.

Dette kan være tidsforskyving av effekttidspunkt så vel som innkjøp av prosessbistand i enkelte gjennomføringsfaser av tiltak. Posten «rådmannens omstilling» utgjør 1,65 mill. kroner. Videre har rådmannen avsatt 1,5 mill. kroner til formannskapets disposisjon. Rådmannen anser ovennevnte poster som beskjedene, men nødvendige budsjettsummer.

Strategiske grep

Halden kommune sin plan over inndekning av underskudd strekker seg frem til 2023. Inndekningen er, som kjent betydelig de siste årene, og det økonomiske handlingsrommet er svært begrenset i perioden. Denne situasjonen utsetter flere ønskede utviklingsprosjekter i Haldensamfunnet og tjenestene innbyggerne skal motta.

Fra rådmannens ståsted er det fire viktige overordnede målsettinger som er viktig å fokusere på;

-  Inndekning av underskudd og økt økonomisk handlefrihet

-  Forbedret folkehelseprofil

o Forebyggende arbeid
o Bekjempelse av fattigdom
o Utdanningsløpet
o Mangfold og inkludering
o Boligsosialt program

-  Strategisk næringsplan

-  Et godt sentrum

Inndekning av merforbruk

Økonomiplanen for 2017-2020 inneholder en forpliktende plan for inndekning av tidligere års merforbruk.

Rådmannen anser det som en forutsetning at denne planen følges og har derfor lagt opp til en inndekning på 35 millioner kr i 2017, godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i brev datert 29.10.2014.

Eiendomsskatt

Rådmannen har tidligere foreslått en økning av eiendomsskatten for å kunne forsvare et høyt investeringsnivå i en tid med inndekning av tidligere års merforbruk. Rådmannen vil også i budsjett 2017 foreslå en økning av eiendomsskatten med 2 o/oo. I dette ligger samtidig en plan på ytterligere økning i planperioden slik at eiendomsskattepotensialet utnyttes maksimalt i 2019.

Det er særlig to forhold som gjør at rådmannen mener en økning av eiendomsskatten er viktig. Et ekspansivt investeringsnivå medfører en økt gjeldsgrad som det er knyttet en viss renterisiko til. I tillegg har det i høringsutkastet til ny kommunelov blitt fremmet et forslag om ny beregningsmodell for minimumsavdrag.

Forslaget som her stilles kan bety en kostnadsøkning knyttet til avdrag på om lag 20 mill.kr årlig fra 01.01.2020, voksende til opp mot 30 mkr med den investeringstakten det her legges opp til.

Rådmannen anser det som svært krevende å skulle finne inndekning for ytterligere 20 – 30 mkr i tillegg til de 45 mkr som allerede ligger i inndekningsplanen i 2020.

Ved full utnyttelse av eiendomsskatten vil denne merinntekten, sammen med det som allerede er avsatt til underskuddsinndekning, gjøre at kommunene kan betale siste del av det akkumulerte merforbruket i løpet av 2019. Dermed vil kommunen kunne møte en kostnadsøkning i form av avdrag med det gjenvunnede handlingsrommet.

Omstilling og effektivisering

Gjennom 2017 vil det i kommunalavdelingene være løpende prosesser knyttet til de tiltak som må gjennomføres for å sikre 2017-resultat og ikke minst komme i posisjon til 2018. NAV har i løpet av 2016 kommet godt i gang med sitt program «kontinuerlig forbedring». Dette er på sett og vis mye av det samme som ulike LEAN-prosesser.

Endringskulturen som skapes gjennom slike prosesser, der alle medarbeidere er aktive og fremme tanker og ideer om forbedring vil være viktig for å greie å holde kostnadsnivået nede og tjenestekvaliteten oppe over tid.

Rådmannen vil i 2017 påbegynne en slik prosess. I forhold til organisatoriske endringer vil disse være til kontinuerlig vurdering.

Innovasjonspris

Halden kommune har som mål å bli Norges mest innovative kommune.

Rådmannen skal i 2017 sette arbeidet med kontinuerlig forbedring i system. I den sammenheng er det en intensjon om å involvere alle ansatte i prosessen.

Formålet er å få frem gode forbedringsforslag for organisasjonen. De forslagene som blir valgt ut og som det vil jobbes videre med vil motta Innovasjonsprisen for 2017.

Viktige prioriteringer for Haldens velferdstjenester

Gode oppvekstsvilkår for barn og unge er et sentralt mål. Tjenester til utsatte barn og unge med tidlig innsats er særskilt viktig og barneverntjenesten er særskilt utfordret til å rette stor oppmerksomhet mot endringstiltak og forebyggende tiltak fremfor plasseringer utenfor hjemmet, Rådmannen har derfor forsøkt å skjerme dette området for kutt. Helhet og sammenheng i tjenestene som er rettet mot barn og unge gir et godt grunnlag for det helhetlige utdanningsløpet, og et godt læringsutbytte med gode grunnleggende ferdigheter.

Rådmannen satser på tjenester og tilrettelegging som skal bidra til at kommunens barn gjennomfører det 13 årige opplæringsløpet.

Utdanning er en viktig faktor for å påvirke folkehelseprofilen til kommunen. Fremover vil det være vesentlig å rette oppmerksomheten mot digitale hjelpemidler i barnehage og skole. Digitale læremidler bør vurderes å erstatte deler av de tradisjonelle lærebøkene. Opplæringen skal sette barn/unge i stand til å møte en ukjent fremtid, og en fremtid som vektlegger digitale ferdigheter og økt automatisering av tjenester

Helse – og omsorgstjenestene i Halden kommune skal legge til rette for at det er mulig å bo i eget hjem til tross for sykdom, alderdom eller utviklingshemming. Det satses derfor på å kunne gi nødvendig og forsvarlig bistand i hjemmet til den enkelte ved eksempelvis hjemmesykepleie, praktisk bistand, bruk av velferdsteknologi eller ved å kunne tilby aktiviteter og avlastning pådagtid.

Prosjekt virtuell korttidsavdeling og prosjekt hverdagsrehabilitering, samt etablering og drift av dagaktivitetstilbud, blir derfor viktige satsningsområder i 2017. I tillegg blir det videre fokus og satsing på kompetanseutvikling for å møte dagens og fremtidens behov for helse – og omsorgstjenester.

Satsingen på «arbeid først» i NAV-Halden fortsetter også i 2017. Denne har som mål å redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp og andre passive ytelser. NAV-Halden skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet.

Investeringer

Investeringsbudsjettet på 836 mill. kr er ekspansivt. Likevel er det foretatt en vurdering av hvert enkelt prosjekt opp mot lønnsomhet og lovverk. Av disse er det 584,5 mill.kr som er nye investeringer for 2017 og 251,5 mill.kr som er rebevilgninger fra 2016. Det er totalt 381,4 mill.kr av prosjektene som er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

I 2017 ligger det oppstart av to store prosjekter, Idd skole og Demensboliger på Bergheim som begge vil gi positive økonomiske driftseffekter. I lønnsomhetskalkylen til Bergheim er det beregnet tilskudd fra Husbanken. Rådmannen forutsetter at tilskuddet blir tildelt etter dagens ordning.

I forslag til nytt statsbudsjett er det foreslått en endring i tildelingen av tilskuddet, der det etter ny ordning kun vil bli gitt tilskudd til nye plasser. Det vil være en overgangsordning fra og med 2017 med en opptrapping mot 2020. Husbanken jobber fremdeles med kriteriene etter nye ordning og lønnsomhetskalkylen for prosjektet vil bli oppdatert så snart ny informasjon kommer.

VA- sektoren er budsjettert med en investering på 265,7 mill. kroner, i henhold til vedtatt hovedplan og er selvfinansierende. Investeringer som må utføres på grunn av pålegg eller tilsyn utgjør 77,3 mill.kr. Andre investeringer som ikke er selvkost, bedriftsøkonomiske eller pålagte utgjør 109,1 mill.kr.

Rådmannen legger opp til at en salgsinntekt på 10 mill. kroner avsettes til fond for senere anskaffelse av strategisk viktig eiendommer eller bygg. Tanken er at dette kan benyttes til oppkjøp av strategiske tomter og bygg senere år. I så måte foreslås også en investeringsbevilgning på 15 mill. kroner til kjøp av tomter/boliger/bygg finansiert av tidligere års tilsvarende avsetning til fond.

Investeringene er klassifisert i følgende områder:

Selvkostområder:
Investeringer der renter og avdrag betjenes gjennom gebyrer fra innbyggere / brukere

Pålagte investeringer:
Investeringstiltak som kommunen gjennom lov/ forskrift eller pålegg er pliktet til å gjøre.

Bedriftsøkonomisk lønnsomme:
Investeringer som bidrar til en lavere kostand for tjenesteproduksjonen, inkludert renter og avdrag.

Andre investeringer
Disse er ikke heftet opp i noe lov eller forskrift, og har heller ingen inntjening i sin form.

Investeringer dersom eiendomsskatten ikke økes

Som nevnt innledningsvis er rådmannen bekymret for investeringsnivået, sett i forhold til størrelsen på netto driftsresultat de kommende årene. Det er et lavt rentenivå, og med en stadig økende gjeld vil renterisikoen øke betydelig.

Rentene er lave, og slikt sett er det nærmest en ensidig nedsiderisiko på dette området. Dette kan løses på to måter, enten økes netto driftsinntekter gjennom ytterligere driftsreduksjoner/ økte driftsinntekter eller så reduseres investeringsnivå. Økte driftsreduksjoner vil rådmannen på nåværende tidspunkt ikke foreslå. Ny tjenestegjennomgang i 2017, med bakgrunn i 2016 data, vil kunne endre dette.

I kommunestyrets vedtak i «Økonomiplan 2017-2020» vedtas gjennom budsjettskjemaene en brutto investering (brutto = totale investeringer uten mva.komp og låneavdrag) på totalt kr 1,27 mrd kr, hvorav nær 600 mill.kr i 2017.

Videre sier kommunestyret i den vedtatte økonomiplanen at «Vi erkjenner at å holde eiendomsskatten på dagens nivå må medføre en lavere investeringstakt. Som en konsekvens av dette må rådmannen ved neste rullering gjøre en ny vurdering av investeringsbudsjettet».

Rådmannen har gjort en gjennomgang av investeringer og konklusjonen er at de investeringene som nå foreslås må gjennomføres – før eller senere. Idd skole og demenssenteret på Bergheim er eksempler på investeringer som er bedriftsøkonomiske og vil dermed gi besparelser i drift. Rådmannen mener derfor at et er riktig å foreta disse investeringene nå – selv om det må bety økt eiendomsskatt.

I tillegg har det i høringsutkastet til ny kommunelov blitt fremmet et forslag om ny beregningsmodell for minimumsavdrag. Forslaget som her stilles betyr at avdragskostnadene for Halden kommune sin del vil øke betydelig.

Dersom forslaget for eksempel skulle gjelde fra 1.1.2017 ville dette gitt en kostnadsøkning knyttet til avdrag på om lag 20 mill.kr årlig. Med en investeringstakt som rådmannen legger opp til i sitt forslag vil økningen i avdragene (med ny kommunelov) øke til i underkant av 30 mill.kr sammenlignet med dagens nivå. Det vurderes som meget sannsynlig at modellen som beskrives i høringsnotatet vil bli gjeldende i ny kommunelov.

Dersom eiendomsskatt ikke økes mener rådmannen, med bakgrunn i kommunestyrets vedtak, at følgende tilnærming bør legges til grunn:

Følgende tilnærming bør legges til grunn:

a)  Gjeldsgrad
Som utgangspunkt opprettholdes gjeldsgrad fra 2016 til 2017. Dette betyr at det kan foretas netto investeringer (netto= investeringer etter mva.komp og årets låneavdrag) som lånefinansieres for 149,7 mill.kr.

b)  Nødvendige gebyrjusteringer. Det legges opp til at kommunestyret kontinuerlig gjør nødvendig vedtak knyttet til gebyrer innenfor selvkostområder, i takt med renteøkninger. Eventuelt må det legges inn en rentebuffer i gebyrer, som eventuelt avsettes til driftsfond VA. Dette gir forutsigbarhet og man slipper kanskje å endre gebyrer i løpet av året.

c)  Alle investeringer som skyldes pålegg eller lov/forskrift må gjennomføres. Det er foretatt en konsekvensvurdering av tidsforskyvninger. Nivået, sett i forhold til rådmannens forslag kan med bakgrunn i dette forskyves noe.

d)  Avsamfunnsmessigeinvesteringer,menerrådmannenatdetåbidratilenstyrketvgsi sentrum av Halden vil være fremtidsrettet og riktig. Rådmannen vil avvente utfallet av mulighetsstudien knyttet til Os-området med tanke på allbrukshall.

e)  Idd skole og Bergheim demenssenter gjennomføres under forutsetning av at låneopptakene knyttet til disse investeringene sikres til en lavere langsiktig rente enn det som ligger til grunn i lønnsomhetsberegningene. P.t er indikativ rente med 10 års sikring om lag 1,6 %.

Øvrige investeringer, om lag 180 mill. kr. må da sees opp mot begrensningen i gjeldsgrad nevnt under punkt a i dette avsnittet.

Ovennevnte vil medføre et brutto investeringsnivå i 2017 på 701,6 mill.kr.