Fullt krisesenter

Sommertallene for krisesenteret taler for seg selv. Ni kvinner og ti barn har tilbrakt sommeren på krisesenteret. I tilsammen 515 døgn har de bodd på senteret. Sammenliknet med fjoråret er besøkstallet i år over en fordobling fra sommeren i fjor. Da var det 8 kvinner og 5 barn som hadde 241 overnattinger på senteret. Den store pågangen har tvunget krisenteret til å henvise de som ønsker et opphold til andre krisesentre, noe som ikke var nødvendig i samme tidsrom i fjor.
- På grunn av stor pågang var vi i perioden april-juni blitt nødt til å henvise totalt ni kvinner og 12 barn til andre steder, forteller miljøterapeut ved senteret, Bjørg Standal.

Ferien er ekstra vanskelig

Riktignok er den store pågangen i tråd med resten av året så langt. I årets første seks måneder hadde krisesenteret nemlig 1403 liggedøgn mens antallet over samme periode i fjor var 999 overnattinger. Tross høye tall for hele året tyder mye på at ferier og høytider er spesielt vanskelige.
- Naturlig nok setter ferie og høytider større press på en allerede dysfunksjonell familie. Fravær av vanlige rutiner og tettere samvær mellom familiemedlemmene øker sjansen for at volden øker, forklarer Standal.
Hun ser personlig heller ikke bort fra at sammenhengen mellom mye fritid og et økt alkoholinntak øker faren for vold i sommerferien og høytider generelt.

Akutt eller planlagt?

Hvordan kvinnene kommer i kontakt med krisesenteret varierer. I 1999 kom seks kvinner via politiet, mens ti andre kom via de offentlige instansene barnevern, lege eller sosialkontor.
- Av de ni kvinnene som har bodd her i sommer har to av dem kommet via politiet og resten har fortalt at venner eller familie hjalp dem å ta kontakt, forteller Standal.

Kvinnenes behov varierer.

- Noen kvinner behøver akutt hjelp der det er fare for liv og helse, andre oppsøker oss etter lengre planlegging om å komme ut av et mishandlingsforhold, sier hun. I tillegg kommer de kvinnene som lider av alvorlige senskader etter år med mishandlig og overgrep.
Standal understreker at krisesenteret ikke er noen institusjon, men et tilbud som kan sammenliknes med et kollektiv. Et sted hvor hverdagen er tilnærmet normal tross krisesituasjonen. Beboerne styrer sin egen hverdag noe som innebærer at de tar hånd om barna, lager mat og gjør rent.

Mer alminneliggjort

I sommer har krisesenteret vært nødt til å henvise to kvinner til Sarpsborg fordi alle de fem rommene har vært opptatt.
Hvorfor antallet henvendelser har økt skyldes mer enn en vanskelig ferietid. - Informasjonen utad om vårt tilbud er nok en medvirkende årsak til at vi ser en økende pågang. På en måte er krisesenteret blitt mer «alminneliggjort», mener Standal. Henvendelsene fra psykisk og fysisk mishandlede kvinner kommer heller ikke nødvendigvis midt i ferien.
- Ofte ser vi at kvinnen velger å bli ferien eller høytiden over, spesielt i familier med barn. Kvinnene ønsker kanskje at denne tiden skal være positiv og fin for barna og derfor aksepterer de med mer, forklarer Standal. Erfaring tyder på at det er først etter ferien at krisesenteret blir kontaktet av kvinner som ønsker hjelp og støtte for å komme ut av et mishandligsforhold. Selv om den store pågangen ikke er positiv synes hun det er oppmuntrende at kvinner i dag lettere tar kontakt med krisesenteret på et tidligere tispunkt enn før. Terskelen synes å ha blitt lavere.
- Barn blir også mishandlet av å være vitne til mishandling. Det er bra at volden nå blir tatt på alvor, avslutter miljøterapeuten.