Håp i havet

– Ja, ho er helt rå. Den dama plukker mye søppel altså. I fjor brakk ho en finger mens ho holdt på, men det gikk greit, for gubben er ortoped!

Eivind Børresen sitter ved møtebordet og leser opp noen av de mange frivillige som rydder søppel langs kysten. På bordet på kontoret på Skjærhalden ligger kartet over skjærgården brettet ut, med fargekoder og sirlig håndskrift over hvor de har vært, og hvem som har plukket.

Det vil bli mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene om alt fortsetter som før. Ifølge rapporten fra World Economic Forum vil det være faktum i 2050 om vi ikke tar grep.

– Påslaget av søppel som kommer hit til Ytre Hvaler er enormt. Her og på Onsøylandet er blant de verste stedene, sier Børresen.

– Det er valgår, vet du!

Sammen med kollega Tom Eilertsen er han blant dem som best kjenner engasjementet for, og problemet med, maritim forsøpling i Hvaler-skjærgården. Bare i fjor samlet de, sammen med frivillige, inn 809 sekker maritimt søppel, tilsvarende åtte tonn. Og her kommer en viktig detalj: Dette er «kun» den søpla som frivillige og Skjærgårdstjenesten plukker opp langs bukter, strender og i sivet langs kysten på Hvaler. Den søpla som ikke hører hjemme der.

Fritidsavfall, det du og jeg kaster i søppeldunker i havner og friområder, var på totalt 1.835 sekker, altså rundt 18 tonn, i 2016.

– Noen ganger tenker jeg at vi skulle ventet med å rydde til midt på sommeren. Da kunne folk kommet her og sett hvordan det virkelig ser ut, sier Børresen.

For Skjærgårdstjenesten og de frivillige er på det mest aktive allerede tidlig på våren. Før ferdselsforbudet slår inn 15. april har de ryddet verneområdene, slik at hekkende sjøfugl ikke skal spise seg mette på taustumper og q-tips. Utover i mai hjelper skoler, lag, mengder med frivillige – og nå også politiske partier – til.

– Haha, det er valg i år, vet du, ler Eilertsen.

En ond sirkel

– Maritim forsøpling er et kjempeproblem. Vi føler oss som gisler, fanget i all denne søpla, som resten av verden forsyner oss med, sier ordfører på Hvaler, Eivind N. Borge (Frp).

Han sier kommunen bruker mye tid og ressurser på problemet, men at det føles som en ond sirkel.

– Vi rydder og rydder og rydder. Men så blir det samme leksa neste år. Det er bedrøvelig å se hva vi mennesker gjør og hiver fra oss. Kloden er noe vi låner, sier Borge.

Ordføreren skryter av den enorme frivillige innsatsen som så mange legger ned.

– Det er en helt utrolig jobb som gjøres. I en liten kommune som dette, blir det til at jeg kjenner mange, og jeg vet at folk ønsker å plukke søppel. Dette engasjerer, sier han.

Må holde saken «varm»

Mange gode krefter vil ta vare på kysten vår, og i fjor ble Kystlotteriet (les mer om det her) etablert. Tanken er at hver pose med søppel frivillige plukker er et lodd. Mannen bak, Sten Helberg, forteller at 16 norske kommuner nå er med.

– Det handler ikke om estetikk. Det handler om at plast som driver i land løses opp i sola. Ved å plukke plasten, hindrer vi at det blir til mikroplast, som er et enda større problem, sier Helberg.

Bare 15 prosent av all søpla i havet flyter i land. Resten driver rundt, eller havner på havets bunn.

– De 15 blir som kanarifugler i gruvene. Det er et varsel. På hvor mye som finnes.

Men det er håp i havet. For havet. For at noe skal skje og at vinden kan snu.

– Det store engasjementet gir håp. Når engasjementet er til stede holdes saken «varm», og det skapes politisk vilje til å gjøre noe med problemet i andre enden: Hvordan og hvorfor havner søpla i havet. Alle som er med å plukke bidrar til å løfte saken fram. Absolutt alt som blir fjernet betyr noe, sier Helberg.

Som følge av den døde hvalen på Sotra, har Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) bedt Miljødirektoratet utrede en rekke nye tiltak for å redusere plastforurensninga. Det skriver Bergens Tidende.

– Han drømmer om søppel

Ute på forblåste Herføl, helt ytterst i Hvaler-skjærgården, «inspiserer» Eilertsen og Børresen vika de tror Østfold Arbeiderparti skal få bryne seg på under strandryddedagen 6. mai.

– Det er nok for dem å ta av her, sier Børresen.

– Ja, men da må ikke du pelle opp alt sammen, smiler Eilertsen, mens Børresen rasker med seg en hel haug og nesten har posen full.

– Jeg er sikker på at han drømmer om å plukke søppel om natta, ler Eilertsen.

– Det er bare hender som hjelper. Det er umulig å forklare hvor stor innsats som legges ned i frivillige timer på den måten, forklarer Børresen.

I 2016 registrerte Skjærgårdstjenesten 275 frivillige som plukket søppel bare på Hvaler.

– Folk begynner å ringe i februar, og holder det gående til langt ut på høsten, sier han.

Alle er enige om at den døde hvalen som ble funnet på Sotra virkelig var en tankevekker for mange.

– Vi merket at det fikk folk til å få opp øynene. Vi håper bare engasjementet fortsetter, at det ikke blir glemt, sier Børresen.

---

Maritim forsøpling

• 6,4 millioner tonn søppel havner årlig i verdenshavene. Maritim forsøpling er blant de største miljøutfordringene vi har. 80 prosent av søpla kommer mest sannsynlig fra land.
• "Kun" 15 prosent av søpla flyter på overflaten, 15 prosent blir skylt i land, mens resten, altså 70 prosent, havner på havets bunn.
• Om plasten blir liggende, blir den oppløst til mikroplast, som er spesielt farlig for sjøfugler og de som lever i havet. Fugler tror q-tips er mat, og hvalen på Sotra trodde det samme om plastposer.
• Mikroplast i sjøen kan overføre miljøgifter til det maritime dyrelivet, og kan feste seg på overflaten av plasten og dermed også være farlig for mennesker. Kilde: Kystlotteriet.no

---