Formet sitt nakne jeg i leire

Som ennå fersk skulptør stilte Line Jenssen (28) seg opp foran sin mentor og læremester i naken positur, mens han tegnet strekene som skulle danne grunnlaget for deres felles prosjekt – et selvportrett av Jenssen i helfigur.

I lære hos Finsrud

Den 83 centimeter høye skulpturen er ferdig etter ett års arbeid. Den er til slutt i prosessen støpt i kromitt, som er et sterkt material og kan stå ute i all slags vær. «Line» heter den, og er så langt Jenssens stolteste verk. For det er den hun har brukt mest tid på, og lagt mye av seg selv i – på flere måter.

– Det var litt rart i starten da jeg sto akt for Reidar, men det går fort over. Når du jobber, tenker du ikke på nakenheten i seg selv. Jeg har tankene så langt inne i prosessen og sluttproduktet at jeg ikke rekker å tenke på at jeg står der naken, forklarer Trosvik-kunstneren.

Reidar er kunstnerkollega Reidar Finsrud, som holder til i eget galleri i Drøbak. Av mange regnet som en av verdens mest allsidige kunstnere – han jobber med maling, tegning, grafikk og skulptur – har Finsrud også i mange år drevet egne kunstskoler i forskjellige sjangre. Det var slik Jenssen ble kjent med ham for sju år siden.

– Da var det tegning og maling som tok opp det meste av tiden min. Men for tre år siden deltok jeg på et skulpturkurs hos Reidar, og ble fullstendig hektet. Siden er det skulptør jeg har konsentrert meg om å utvikle meg som, forteller hun.

Kusine måtte til pers

Skulpturen «Line» har vært et samarbeidsprosjekt mellom lærer og elev, hvor han tegnet skissen og begge har vært involvert i modelleringen av skulpturen og støpeformen. Behandlingen av overflaten til dette første eksemplaret har hun stått for selv. Da «pirker» hun fælt, og betegner seg selv som veldig perfeksjonistisk og detaljorientert.

– Jeg ser fortsatt på meg selv som en amatør, for man kan alltid bli dyktigere og utvikle en dypere forståelse, slår hun fast.

Sammen med tre Nerdrum-elever holdt Jenssen utstilling i Galleri Kjellvika på Hvaler i fjor sommer, noe som ga mersmak. Men de store galleriene tør hun ikke å drømme om ennå.

– Jeg tror jeg må ha et navn først, og tror ikke så mange vet om meg og kunsten min ennå.

Et annet av skulptørens siste og stolte verk, er en byste av kusinen Heidi. Hun satt stille og rolig og var veldig pen, syntes kunstneren, mens hun bet seg merke i et tankefullt uttrykk i slektningens ansikt. Det måtte i støpen.

– Jeg har portrettert mitt eget ansikt også, etter å ha sittet mange timer foran speilet. Apropos nakenhet – mens jeg arbeider med å forme intime kroppsdeler på en skulptur, kunne pupper og lår like gjerne vært et ansikt. Det er uansett lys, skygge og form som rører seg inne i hodet mens jeg jobber. Litt sånn blir det i positur under skisseringen også, at man er konsentrert om at formene, linjene og uttrykkene fra virkeligheten skal gjengis.

En smule feminisme

Da har vi lagt den ballen død. Nakenhet er den mest naturlige ting i verden. Men er det ikke litt ideologi også?

– Jeg synes kvinnekroppen først og fremst er vakker, og lar meg fascinere av anatomien. Akkurat den lille torsoen med pigger foran skrittet på den andre skulpturen her, med tittelen «Kaktus», ligger det kanskje litt feminisme i. Budskapet mitt er at man må finne styrke i seg selv, og at kvinnekroppen ikke blir sett på som et sexobjekt. Men det kan godt hende at jeg senere vil modellere en mannekropp, som også er fascinerende, forklarer hun.

Jenssen støper i materialene kromitt og acrylic one. Det håper hun snart å gjøre fra eget verksted, som er under etablering i Trosvikstranda, bare et par lange steinkast fra der hun bor. Kanskje blir det plass og nok skaperkraft til en separatutstilling også. Hun er beskjeden av natur, og tør ikke å drømme for stort. Men innrømmer:

– Foreløpig er det bare en dyr hobby og ren lidenskap, men jeg håper jeg kan leve av det etter hvert. Jeg skal nok holde på så lenge jeg lever, fordi det er en stor del av meg og livet mitt.

– Og da må kanskje flere venner og slektninger til pers også?

– De må nok regne med det, smiler hun.