Nyheter

Krepsepest truer krepsefest

Lørdag kveld starter årets krepsesesong – men krepsepesten legger en demper på festen. Meld fra dersom du kommer over signalkreps, som er smittebærer.

Signalkreps fra innsjøen Erken i Norrtälje. Finner du en sånn i norske farvann, er det viktig at du melder fra til nærmeste Statsforvalter. Den kan kjennes igjen på de lyse feltene på klørne. Foto: CHRISTINE OLSSON / TT / NTB

Signalkrepsen overlever soppsykdommen selv, men smitter den mer sårbare edelkrepsen, som dør av pesten. Sykdommen er oppdaget i Veksa, Vrangselva, Glomma, Store Le, Haldenvassdraget, Lysakerelva og Mossevassdraget.

Edelkrepsen – som gjerne bare kalles kreps – er oppført på Artsdatabankens Rødliste som «sterkt truet», men noen bestander er sterke nok til å tåle begrenset uttak. Derfor åpnes det igjen for fangst. Krepsen finnes mest i vassdrag på Østlandet, og det er særlig svenskene som nyter godt av fangsten.

Edelkreps og signalkreps kan lett forveksles, men det er et par viktige forskjeller:

Signalkrepsen har fått navn etter en lys fargetegning ved leddet på hver av klørne. Den oppholder seg på dypere vann enn vanlig, norsk kreps. Signalkrepsen har også et helt glatt skall på klørne, der edelkrepsen har små pigger.

I 1966 ble det fanget rundt 40 tonn i Norge – hvorav 30 tonn ble eksportert. Fra rundt 1990 har den årlige fangsten edelkreps ligget på 10–15 tonn, ifølge Oslomarkas fiskeadministrasjon.

(©NTB)