Nyheter

Mobiliserte for Hvalers rekefiskere

– Det er ikke vår feil at Oslofjorden er i ferd med å dø ut, sier rekefisker Øyvind Seilø-Arntzen. Han var en av om lag seksti personer som møtte opp på et mobiliseringsmøte for Hvalers rekefiskere, som går en dyster framtid i møte hvis livet i fjorden dør ut.


Det var sterke meninger og tunge politiske krefter i sving da FrP holdt møte i Egersund tråls lokaler i Utgårdskilen onsdag. På dagsorden sto fremtiden til Hvalers rekefiskere sett i lys av den planlagte dumpingen av sedimenter etter mudringen ved Borg havn, og den potensielle påvirkningen fra vindparken Vidar – dersom den blir en realitet.

Til møtet kom det representanter fra fiskenæringen både i Sverige, på Vestlandet og mer lokalt rundt Oslofjorden, i tillegg til de lokale rekefiskerne i Utgårdskilen.

– De rekene vi skal spise her i dag, er det jeg som har fisket, sier Øyvind Seilø-Arntzen. Han er stolt av yrket sitt, og mener det er helt feil når enkelte mener det blant annet er reketrålingen som ødelegger Oslofjorden eller torskebestanden.

– Vi tråler, og våre tråler har et system som stopper fisken fra å gå inn i trålen i det hele tatt. Vi ønsker jo ikke fisk i fangsten, vi er ute etter reker. Det som blir sagt om Oslofjorden og tråling er ikke sant, faktisk er det sånn at de stedene der vi tråler, er de stedene med sunnest bunn.

Sedimenter dreper liv

Hans synspunkt støttes blant annet av et forskningsprosjekt ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), der man har sett på hva som skjer med havbunnen i fjorden. Fordi om lag halvannen million mennesker bor rundt Oslofjorden, er det bekymring for hva kloakk og avrenning fra landbruket gjør med den delikate balansen i havmiljøet.

– Noen av fiskene vi får, ser ut som spøkelser. De er helt hvite og fulle av parasitter. Det er ikke matmangel, for vi ser masse byttedyr rundt dem. Og da blir spørsmålet, har de en mangelsykdom? Det ser sånn ut, sier professor i økologi ved NMBU, Thrond Oddvar Haugen, i en video om et forskningsprosjekt som han og kollega Knut Rudi, professor i mikrobiologi, jobber med.

Videoen ble vist på møtet i Utgårdskilen, og der kom det blant annet fram at det ikke bare er i Norge at store havområder «dør». Det samme skjer blant annet langs vestkysten i USA.

Der peker forskerne på vitaminmangel. Det syntes de norske forskerne hørtes rart ut, til å begynne med. Men hva om sedimenter fra avrenning legger seg som et isolerende lag over havbunnen, og hindrer den normale bakteriefloraens vekst?

– Bakterier er primærprodusenten i næringskjeden i havet, sier Rudi.

– Fjorden er sårbar. Det er mye mer sårbare næringskjeder i vann enn på land.

Akkurat det, vet rekefisker Seilø-Arntzen veldig godt. En av hans kjepphester er fjordens hviledag.

– I Norge fisker vi bare seks dager i uka. Den sjuende dagen er en hviledag for fjorden. Men i Sverige og Danmark kan de fiske sju dager i uka, i norsk internasjonalt farvann. Jeg mener at alle bør gå sammen og være enige om å gi havet en fridag, mener han.

– Nå vil de frede nye store områder på cirka 100 kvadratkilometer, noe som vil bli kroken på døra for mange fiskere. De har allerede fredet store områder for flere år siden, der finnes det mange kvadratkilometer å forske på, som de ikke benytter seg av, mener han.

Utgårdskilen

Frykter for framtida

I Utgårdskilen var kampviljen stor. Blant annet mente de politiske toppene at fingeren må pekes på de rette ansvarlige, og at noe må gjøres for å sikre levevilkårene til rekefiskerne på Hvaler. Spesielt bekymret var de for den planlagte dumpingen av muddermasser og gigantprosjektet Vidar, en havvindpark som er planlagt bygget utenfor Hvaler av Zephyr Vind. I tillegg står næringen overfor et skyhøyt avgiftsnivå på diesel.

– Tyske fiskere blir subsidiert til drivstoff nå som prisene er så høye. På et år har diesel prisene gått opp 104 prosent for oss, sier rekefisker Seilø-Arntzen oppgitt.

– Vi må slå et slag for fiskerne. Det har vært rekefiske i 120 år på Hvaler, og de må ha noen rettigheter, de kan ikke jages bort fra sine fiskeområder. Jeg mener at hvis vi kan gi samer på vidda rettigheter om vern, så bør også rekefiskerne få det samme her på Hvaler, mente nestleder i Hvaler FrP, Cathrine Linnes.

Fra FrP stilte også Fredrikstads Bjørnar Laabak, stortingsrepresentant Erlend Wiborg og partileder Sylvi Listhaug

– Det er viktig for oss å være her i dag for å lære, og høre hva vi kan gjøre på Stortinget på vegne av fiskerne på Hvaler. Fiskerinæringen er en viktig næring, rett og slett, sier Wiborg.

– Fiskerne på Hvaler er en viktig Østfold-varemerke. Når man hører eksempler på fiskere som reiser over til Danmark for å fylle tanken, viser det jo hvor meningsløst det er på avgiftssiden. Og så gjelder det også å sørge for Oslofjorden fortsatt skal gå an å fiske i, i årene fremover. Det er en kjempeviktig sak.

– Noe av det som er viktig å få med seg, er det de sier om bunnforhold i forhold til tråling. For det er jo høyaktuelt i forhold til det at man snakker om å frede Oslofjorden, men hvor mye berører man egentlig bunnen, og hvordan er rekefisket og trålingen man gjør i og rundt Hvaler, bærekraftig? Og det vet fiskerne mest om. I dag er de ikke nede i bunnen, de er nær bunnen, men skraper ikke nedi. Vi må høre og lære hva fiskerne sier, det er de som er profesjonelle. Man kan gjerne mene mye om tråling, men det er viktig å snakke med yrkesfiskerne om det, sier Bjørnar Laabak.

Utgårdskilen

Vindmøllepark i rekefatet

Rekefiskerne i Utgårdskilen fikk komme til orde overfor politikerne, som lovte å tale deres sak helt opp i de øverste organ på Stortinget.

– Vi hører her at rekefiskerne føler at de blir beskyldt for å ødelegge Oslofjorden, hva tenker du om det?

– Det er feil. For å si det mildt. Fiskerne er de beste til å kunne gi oss noen gode råd, til hva er det jeg kan ta med meg til Stortinget for å bedre hverdagen deres både økonomisk, men også med Oslofjorden, sier Erlend Wiborg.

– Nå knytter det seg også bekymring til havvindparken Vidar?

– Det er helt galskap. Man kan mene hva man vil om havvind, men at man skal plassere en havvindpark så sentralt i Oslofjorden, mener vi er helt hinsides fornuft. Det er derfor Fremskrittspartiet har vært veldig klare på at vi er motstandere av den.

– Dere er ikke imot vindkraft generelt, men vil ikke ha det midt i rekefatet?

– Ja, her blir det for tett på skjærgården som er viktig for fiskere, innbyggere og natur. Det blir for tett på. Vi har en lang kyst, det er mange andre steder vi kan ha det. Ved at svenskene legger det rett her, så er det de som får gevinsten og vi som får ulempene. Det å få en vindmøllepark rett i rekefatet synes jeg er en helt håpløs plassering. Fremskrittspartiet skal i alle fall gjøre det vi kan for å stoppe det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen