I romjula er det 10 år siden Karen gikk ned på kne foran Desirée Ulvestad-Grandahl (52)

– I år er det ti år siden kona mi Karen Marie gikk ned på kne og spurte om jeg ville gifte meg med henne. Det var jo ikke nei i min munn, smiler Desirée Ulvestad-Grandahl.

Ingen jobber, ingen penger 

Mange yrkesgrupper har blitt rammet av restriksjoner og nedstenging under koronautbruddet. For oss kulturutøvere ble døren lukket og forseglet, forteller regissøren og Fredrikstad-artisten.

– 2020 begynte så bra. Mange oppdrag og mange planer. En gang i midten av mars sa det pang! Verden lukket ned og det samme gjorde jobbene. I samme moment ble jeg dårlig, antageligvis med korona, men på det tidspunktet var det jo så få som ble testet. Jeg måtte bare følge alle regler og holdt meg hjemme i ukesvis. Ingen jobber, ingen penger og kreativiteten forsvant.

– Jeg tenkte: «NAV-styret orker jeg ikke hvis ikke jeg må». Så plutselig åpnet det seg en mulighet. Jeg fikk jobb på Vinmonopolet - en av de få stedene hvor det gjennom året har gått så det suser. Har alltid i grunnen synes at en sånn jobb hadde vært gøy å ha ved siden av. Har jo en del år bak meg i restaurantbransjen og er allment interessert i vin. I slutten av april fikk jeg beskjed om at jeg kunne få jobbe som tilkalling på Vinmonopolet på Borg Storsenter. Siden da har jeg nesten jobbet mer enn hundre prosent. Et strålende sted å jobbe. Og godt for lommeboka og regningene.

Turné høsten 2021

– Har du hatt noen kulturoppdrag i år?

– Det har vært uhyre lite kultur for meg i år etter at koronaen kom. Vi fikk heldigvis gjennomført Hakkebakkeskogen. I høst fikk jeg gjøre en workshop med mitt eget stykke «Tvil, hat og ærlighet». I samarbeid med Østfold Internasjonale Teater. Det er ikke ofte vi får gjennomføre en test før vi skal videreutvikle et stykke her i vårt distrikt. Det fikk jeg, og spennende var det. En positiv opplevelse som ender med turné i Østfold neste høst. Det blir stas.

– Året har ellers vært preget av det alle andre kulturaktører og mennesker generelt kjenner på; Usikkerhet, være drittlei korona, savn etter familie og venner, savn etter å reise og savn etter å kunne presentere noe for et publikum igjen. Jeg pleier ofte å si på tøys; «Tenk at jeg skulle få oppleva dette» … nå kan jeg faktisk si det om en pandemi - noe jeg aldri hadde trodd - og ikke er det på tøys heller.

Les også: – Mer penger til frivillighet og Østfold-kultur (+) 

(Saken fortsetter under bildet) 

Desirée og Karen Marie Ulvestad-Grandahl ved komfyren julen 2019. – Vi er ofte å finne på kjøkkenet i jula, smiler ekteparet. Foto: Privat

Må ha «sløve-dag» i pysjen

Desirée og Karen Marie Ulvestad-Grandahl er ikke veldig tradisjonsbundne rundt julens feiringer.

– Vi prøver heller å lage nye tradisjoner, men de ender med å bli akkurat det; Nye. Uansett er målet å treffe venner og familie i jula. Og hvis jeg har en tradisjon, så må det være at jeg minst må ha en «sløve-dag» i pysjen hjemme uten at det skjer noe som helst. Som oftest har tida før jul vært så hektisk på jobbfronten at man gjerne vil kjøre pulsen helt ned i hvilemodus i jula. Dog er vi veldig glade i å lage mat, så det blir nok en del matlaging både i jula og romjula.

– Barndommens romjul da?

– Ja, hvordan var den igjen nå da … i barneårene og tidlig i tenårene synes jeg det var gøy og koselig å stå tidlig opp og se på «Jullovsmorgon» på svensk TV. Det måtte jeg ha med meg. Så altså så mye på svensk TV at jeg på et tidspunkt trodde jeg var svensk. Men når jeg ble eldre og begynte på videregående begynte jeg vel å fly ute så rompa slang. Da skulle vi treffe venner og dra på fest. Det var skikkelig stas.

– Med sterk musikkinteresse regner jeg med at det ble «Disco inferno» både første og andre juledag for unge Desirèe?

– Stemmer det. Fra jeg var sånn «ca. gammel nok» he he, så måtte jeg på konsert med Aunt Mary eller Clink, eller begge deler. Der traff jeg alle «de kule folka» og musikken var virkelig i sentrum for meg. Var jeg ikke ute så var jeg hjemme og hørte på musikk. Jeg ønsket meg alltid plater til jul og samlingen ble etter hvert ganske stor.

Les også: Billig prosecco klokka tolv (+) 

(Saken fortsetter under bildet) 

Som elleveåring ble jeg «tvunget» til å bruke kjole i jula, minnes Desirée ... dog med glimt i øyet. – He he se på ansiktsuttrykket mitt, helt tydelig at dette ikke var noe jeg likte. Her omgitt av det glade 70-tallet. Foto: Privat

Vi skal ta tilbake alle feiringer

Årets romjul blir naturlig nok verken rock'n'roll eller henda over hue foran en av byens scener. Men én ting er Desirée Ulvestad-Grandahl fast bestemt på å gjennomføre.

– Nevnte «pysj-dag» skal jeg ha. I tillegg omgås med familien. I romjula blir det jobbing på polet, ja til og med på nyttårsaften. Men hva er det man sier; Det blir penger av sånt.

– Jeg får ta igjen ekstremhvile og ferie en gang neste år. For neste år kan man jo håpe at koronaen trekker seg sakte, men sikkert tilbake i hiet sitt. Vi kan håpe at vi alle har vært flinke til å ta alle forhåndsregler, vasket oss godt, spritet oss i kriker og kroker og at vaksinen kommer til å funke. Uansett ønsker jeg alle en deilig romjul. Selv om denne jule- og nyttårshelgen ikke ble helt som vanlig - kan vi feire den med de vi kan - og heller ringe, Skype eller tekste de vi ikke kan feire med.

– Tiden vil komme da vi skal ta tilbake alle feiringer.